Erzurum - Damen i den svarte kjolen

Enten regner det i Erzurum, eller det har nettopp regnet. Det skal mye vann til for å fylle de store elvene. For de store elvene, vår kulturs mor og far, Eufrat og Tigris (Fırat og Dicle), kommer fra fjellene her omkring. Og selv Aleksander den store, startet som vesle Sander. De mektige elvene begynner som sinte, små bekker.

Det regnet i Lille Ayasofyagaten i går også. Ikke gaten som er liten, men kirken, omgjort til moske, som gaten er kalt opp etter. Et lett regn falt over Istanbul, så lett at dråpene danset nedover som snøfnugg, så lett at de nesten tørket inn før de nådde kroppen, i hvert fall rett etterpå, slik at de kjentes som kjølende kjærtegn i varmen.

Men nå er det altså Erzurum. Tyrkias kaldeste by ligger 1950 meter høyt. Det tok en halvtime å finne samlingsstedet for dem som ikke skal til den muslimske himmel. I andre byer har jeg kunnet søke i timevis uten å se tegn til ølservering, og Lonely Planet eller Rough Guide skriver ingenting om mulighetene. Kanskje fordi de synes at plassen er for luguber. For lugubert er det her, halvmørkt med svarte, blanke gulvfliser, røde lamper og duker, speilvegger som tilsynelatende dobler tallet på glass og flasker. Og antall gjester.

Damen – bare én dame på dette bordellaktige stedet – vrir og vrikker på valkene sine så de truer med å revne den trange, svarte kjolen. Men hun vet nok hva hun driver med, der hun synger skingrende inn i mikrofonen og beveger seg mellom bordene i håp om at mennene – spesielt jeg – skal henge en pengeseddel i den øvre kjolekanten for dermed å få en smule nærkontakt med naken kvinnehud. Før jeg går, får hun en tier i hånden. Jeg nekter å prostituere meg. Hun peker på utringningen og sølvkjedet hun bærer rundt halsen, men jeg rister på hodet. De to ølene jeg har drukket koster også en tier, men ved utgangsdøren får jeg pengene igjen. En mann er så begeistret for turistens nærvær at han har betalt for meg. Vanskelig å akseptere for en selvstendig person, men han godtar et kompromiss: Damen i den svarte kjolen får dermed enda en lyserød tier i hånden.

Skal skal ikke