|
|
Kongelige
og andre kjendiser
Spør en hvilken som helst maurdronning om hun ville valgt
samme tilværelsen dersom hun fikk leve livet om igjen. Et liv som alminnelig
arbeidsmaur lokker nok mer. For det er en myte at de kongelige hersker over
folk. De er – som man har hørt si – folkets tjenere. I folkets tjeneste må de
holde avstand, føre seg som kongelige og omgi seg med luksus for å
tilfredsstille folkets krav til hvordan kongelige skal være, hva de skal gjøre og
hva de skal omgi seg med. Altså glitter og luksus. Og i folkets tjeneste må de finne seg i
å ha sine portretter på upassende steder. Ville du likt å være avbildet på en
pengeseddel og bli klådd på av alle slags skitne fingre? Ikke bare tjenere, men
folkets slaver: For hvor frie er de? Hvor mange valgmuligheter har de i forhold
til oss andre? Ikke en gang ta seg en kveldstur i byen på egen hånd, kan de;
fortellingene om Harun al-Rashids rusleturer i Bagdad er bare eventyr fra middelalderen. Hva er vel en
slavepisk mot tyngden av tusen krevende blikk? Vi er alle fanget av andres
blikk. Jo flere øyne, desto mer fange.
Og du som lengter etter å bli sett, du som drømmer om et
liv som kjendis. Tror du de i så fall vil se deg i ditt eget bilde? Å nei,
forventningene i de tusen blikkene gjenskaper deg til noe du ikke er, og noe du
helst ikke vil være. Du bevilges intet valg, må pent finne deg i å bli som
det kreves. Frihet? For å få en smak av frihet må du bruke pengene dine på å
kjøpe en egen øy og betale dyre voktere. Og likevel finner de forventningsfulle
blikkene deg via lange telelinser. Rikdom? Pengene går jo til å betale for ting
som vi andre får gratis. Kjendislivet er fangens tilværelse. Men de kongelige
har ikke en gang valgt sine skjebner. Ikke en gang i ungdommelig naivitet.
Nei, som andre slaver blir de født inn i slavetilværelsen og dømt til å være
stengt der inne livet gjennom. Kanskje får de ligge i en vugge av gull, en
himmelseng med silkelaken, kanskje kan de også skryte av at de eier en karet
prydet med edelsteiner. Men de eier ikke seg selv. Og de må også ofre sine barn.
|
|