I himmelen

”Herre, tillater du at jeg stiller et spørsmål?”
”Selvsagt, min sønn Ali. Du var jo en av Våre mest trofaste undersåtter. Intet i himmelen skal være nektet deg.”
”Men nettopp på grunn av min trofasthet, så var jeg jo lovet en himmel med sildrende bekker og rene hustruer – for å sitere Boken.”
”Så, min sønn. Har du ikke fått det du ble lovet?”
”Jo, Herre, her er masse rent, kjølig vann, her er nydelig frukt, men…”
”Det skulle da være nok av damer her, og at de er rene kan Vi garantere.”
”Men …”
”Nå?”
”Visst er de rene. Kanskje alt for rene … tilgi meg, Herre, at jeg spør direkte, men … de, kvinnene har jo ingenting der nede .... mellom lårene.”
”Men det kan de slett ikke ha, min venn Ali. I himmelen har Vi jo fjernet all synd. Og du selv – hva har du selv … der?”
”Ingenting, men jeg … unnskyld Herre … har fortsatt syndige lyster.”
”Så var det da godt at Vi fjernet mulighetene til å begå syndige handlinger.”
”Takk Herre, men …”
”Du har nok hørt tale om i ditt liv, Ali, at selv en tyv, skjønt han får begge sine hender kappet av, fortsatt føler kriblingen som om de skulle være på plass. Men ingen hender er der til å stjele mer. Fantomlyster, er det du føler, min sønn Ali, men ingen muligheter til å synde.”
”Så er det da en straff?”
”På ingen måte, min sønn. Hva skulle vel en rettferdig og trofast mann som deg bli straffet for?”
”Jeg vet ikke, Herre, det er bare det at …”
”Dette er Paradiset, kjære Ali, som du har arvet for dine gjerninger og din tro. For Herren holder ord. Og sannelig, her skal du få være og her skal du få bli til evig tid.”