Herren

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var
Helt gresk og Ordet ble til Tro.
”Folkestyre!”, sa Herren, ”jeg vil
Styre Folket!”.
I midten var Ordet.
På slutten var Ordet.

Så Herren ga
Damen trange, høyhælte sko. Trygt i ly av
Vaklende føtter, Hans
Egne skjelvende knær.

”Bli lys”, sa Herren,
”som alle er i Himmelen”.
Opp av asken etter Krig
Og Kjærlighet dro Han Vekten og fulgte
Gribbens råd:

”Fyll én skål med stein og fliser, la den andre
Strutte av brød og bjelker (og noen få raketter), for
Pinnsvin, min Herre,
Kan ikke voldtas!”

Herren skapte Moral.
I sitt bilde skapte Han den. På Steintavler for alltid å kunne
Tolkes.
Og omtolkes. Han tok sitt Kors
Ut av skjeden og leste opp for alt Folket:

”Rett skal være Rett
Til pris å sette
Uten særlig krav.
Fred skal være Fred
For sjelene som
Klager på sin grav.
Men første Bud er Frihet
Til trygt å eie Himmel, Jord og Hav!”

Framskritt. Med tusen
Larveføtter skapte Han dem (over manges tær), og
Frihet fra å
Lytte og Frihet fra og Lese og Frihet til å Gå
Med nesene i sky
Av Tåregass.

Og Herren helliget
Midlene, trygt støttet til Sin Målestokk.

Herren ga og Herren tok
Hysj, Hans navn er Hellig
Av struts i sand
Han hånlig lo
Trygt gjemt
Bak eget Slips.