Handikap

Jeg har ikke ti tommeltotter. Bare to. Men de åtte andre fingrene ligner. Korte og tjukke. Og de føles sånn, når de skal brukes. Men man må prøve å gjøre det beste ut av dem man har. Dessuten kan jeg ikke fly. Men jeg kan hoppe over bekken, der den renner fortest.

Søsteren min kan heller ikke fly. "Urettferdig", sier hun, "når jeg skal i butikken, for eksempel, må jeg gå nedover fortauet, krysse over fotgjengerfeltet og opp igjen på andre siden av gata. I stedet for bare å fly rett over." Så hun blir sittende. "Og hvordan skal jeg få full oversikt her nede fra?", fortsetter hun.

"Kan du ikke klatre opp i et tre?" prøver jeg, "sette deg på en grein og studere tilværelsen?"
"Jeg blir svimmel", protesterer hun. "Redd for å falle ned. Fuglene kan bare ta til vingene når de kommer i ubalanse. Er det rart de synger? Jeg er offer for tyngdekraften!"

Jeg er blodfattig. For lav blodprosent. Det har jeg alltid hatt. Har prøvd å spise det som anbefales, også jerntabletter, men prosenten er like lav. Blir svimmel hvis jeg reiser meg for brått. Derfor reiser jeg meg forsiktig. Man får prøve å gjøre det beste ut av de blodlegemene man har.