En drøm

Han hadde rett og slett sovnet i den lyseblå sjeselongen, mens westernfilmen durte videre. Og det med støvlene på silken. George W våknet, reiste seg brått og klappet det brune og grå hodet til Spotty – den gamle spanielen med de trofaste øynene. Hun slikket fingrene hans kjærlig. Han gned seg i øynene. Hva var det for en drøm han hadde hatt? Det kunne han ikke komme på. Men den hadde gitt ham en ny tanke:
”Det blir nok ikke mer fred i verden om vi angriper Irak”, sa han undrende til seg selv. ”Kanskje heller tvert imot. Dyrt blir det også, på mer enn én måte.
"Og”, fortsatte han”, det er ikke så bra med alle disse bosetterne i Hebron. Var det ikke det den byen het? Selv om de snakker godt engelsk – nærmest amerikansk. Det blir vel ikke mindre terrorisme når alle har hvert sitt maskingevær? Selv om de er amerikanske.”
Tankefull ble han sittende og se på skjermen, der reklamesnuttene glitret forbi i alt for høyt tempo.

Utenfor sto Kjell M og Jan P med nesene trykket mot ruten. Det var begynt å bli kaldere, skjeggstubben til Jan P. var hvit av rim.
”Kanskje”, hvisket han usikkert, ”blir det ikke så mye mer fred om vi angriper Irak”.
”Nei”, sa Kjell M.”, ”kanskje ikke. Og det er nok ikke så bra med alle disse bosetterne i Hebron. Selv om jeg godt forstår hva de sier. Mon tro hvor de har lært seg så godt engelsk”.