Tilgi meg!

Det hele var som en drøm. Og kanskje var det en drøm. En frosk kom hoppende, den smilte bredt, men satt plutselig fast i det høyre øyet mitt. En diger frosk, og den sugde seg fast til øyet. Jeg ble redd, det var ekkelt. Og jeg prøvde å riste den av.
Vent, ikke rør den! ropte du.
Du forsøkte å hindre meg i å dra den ut med makt, men det var for sent. Det var som om den satt fast med sugekopper (har frosker sugekopper?) og da jeg røsket den av, fulgte blikket mitt med i samme slengen.
Var jeg blitt blind? Jeg hadde en tom, men samtidig øm følelse der frosken hadde hengt. Med det venstre øyet stirret jeg skrekkslagen på deg som lå noen meter bortenfor med øyeblikket mitt i munnen. Tilgi meg, kjære, tilgi meg.