|
|
Gamle griser?
Brigitte, 17 år. For tyve år siden var han også sytten.
Men han var ikke som henne, hadde ikke lyst på noen moden dame. Likevel
måtte han gjennom det. Voldtatt? Nei, nei, gutter kan ikke voldtas og
kvinner kan ikke voldta. Men hun var sterkere enn ham, liten av vekst men
kraftig. Sammen med viljen sin ble hun sterkere. Og hun var rutinert,
målbevisst og lur. Og etterpå? Etterpå kunne de jo si at han la opp til
det selv. At han valgte, at han ikke skulle ha gått med henne.
Fremdeles kan han våkne i panikk om natten og føle at han blir kvalt.
Håret hennes var stort, mørkt, krøllete og glansløst. Hun hadde lang
nese og en kraftig, spiss hake, og da den nærmet seg ansiktet hans, og
den tobakksdunstende munnen åpnet seg, så han at det mellom grågule
tenner åpnet seg store, svarte hull. Så trykket hun de tørre leppene
sine inntil og presset en diger tunge inn i munnen hans, ned i halsen
hans. Hun prustet som en gammel dame på vei opp en lang trapp, og da hun
skulle hvile, satte hun seg på ham. Stakk det illeluktende, krusete,
tykkleppete kjønnet sitt over nesen og munnen hans! En ekkel,
kjøttetende plante. Og hun hadde lår som eikestammer. De var ikke til å
rikke! Hun flenset opp ryggskinnet hans med neglene, han hylte av skrekk
og smerte, og hun skrek av fryd. Og så? Så kom forloveden og kjeppjaget
ham - forføreren. Dagen etter kom hun med klærne hans, smørblid og
prøvde seg på nytt. Som om det ikke hadde hendt noe galt. Hun mente vel
de ønsket å bli voldelig forført, tenåringsguttene, at deres skrik var
en del av spillet. I den grad hun brydde seg. Hun het Gro.
Men nå. Brigitte er sytten og nesten moden. Hun knepper opp frakken
hans. Varmen fra risten er ikke nok, hun vil inn i teltet. Kryper tett
inntil ham og ber han stenge seg inne. Tiltrekningens retninger er
mangfoldige. Det var kaldt utenfor. Skulle han avvise henne? Epleslang,
den syrlige smaken av kart, den søte eimen av forbuden frukt. En gammel
gris? Nei, nei. Bavian, kanskje. Blant aper er det gjerne den gamle hannen
som foretrekkes.
|
|