En lekkasje

Ritz stakk munningen ned i røret og trakk avtrekkeren inn. Den gamle bensinpumpa ga fra seg et "pling" hver gang viseren passerte literen. Kunden så seg rundt og spurte forundret: - Er'u aleine her i dag?
Ritz nikket.
- Mye å gjørra?
- Få'løbig stille.
Dette var morgenens første bestilling også for stemmen, den burde vært renset og testet, kanskje smurt før bruk.
- Gammal er'u?
- Seksten.
Han var faktisk ikke mer enn femten år, men løgnen kom som ren refleks. Det var så mye som var ulovlig for en femtenåring.

Kunden studerte den kortvokste sekstenåringen. Et blekt, blåøyd ansikt stakk opp av en alt for stor, grønn kjeledress - prydet med Caltex' røde stjerne. Lys blondt hår var forsøkt gredd bakover etter tidens stil, men hodeputen hadde formet en hanekamlignende fasong med skill på hver side. Litt hårkrem kunne kanskje gjort seg. Han sparte penger, Jensen, eieren, på å la guttungen ta søndagsvakter. Hvor mye kunne det koste ham? To kroner timen? 2,50 toppen. Høyt spurte han:
- Da får'u vel tid til å legg'om noen hjul. Har'u ekstra for det?
- To femti for støkke, svarte Ritz fornøyd. - Og så har jæ noen nybiler i garrasjen som ska' klargjøres. Dem får jæ en femmer for.

Han stoppet etter tyve pling og tittet nysgjerrig på kunden som åpnet kuffertlokket i den gamle, svartlakkerte Studebakeren, tok ut en jerrykanne og en trakt.
- Må ha blandevann veit'u, smilte bileieren mens han satte kneet i kannen og brukte fingrene på begge hender til å vippe opp helletuten.Forundret så Ritz innholdet i kannen bli helt i bensintanken.
Bileieren forklarte: - Traktorbensin, koster bare førti øre literen, så får jeg oktan' ned på rekti' nivvå samtidig.
Da gutten ikke sa noe, spurte han: - Åssen får'u av voksen på nybilene'a?
- Vaitsprit.
- Å dæven - det er no' dritt.
Kunden betalte og kjørte bort. Ritz sveivet telleverket i nullstilling og vagget over asfalten opp til butikken mens nøkkelknippet klirret for hvert skritt. Han trakk en gul tobakkspakke ut av brystlommen. Det kom til å bli en varm dag. Bensinlukten var allerede intens.

Innenfor var hyller og vegger fargerike av biltilbehør og reklameplakater. På disken sto et klumpete apparat for kunder med kontokort, langs kortveggen hang fire blanke tappekraner til motorolje over en aluminiumsrist. Ritz så seg rundt, studerte en skillpadde på en kalender fra Simoniz bilvoks, kjente tilfreds at han mestret ansvaret og stakk veslevoksent en nyrullet sigarett i munnviken. Men før han rakk å tenne den, kom det flere kunder.

En skinnende beige Bentley, med unger i baksetet, bråstoppet utenfor butikken. Sjåføren; bredbent, middelaldrende og brunkledd, buste inn og brummet:
- Har du Lakkeland eller Kaspersen her?
- Nei, jæ er aleine, svarte Ritz med en stemme han klarte å legge i et leie mørkere enn vanlig.
- Jeg har bensinlekkasje. Du må hjelpe meg.
- Beklager, men jæ kan'kke.
- Kan ikke? Er det ikke Galterud Bensin og Service da?
- Bensin ja, men skar'u ha særvis på bilen din, mår'u vente tel i mårra.
Han hadde sitt på det tørre, sjefens ordre var klar. Dessuten var han ganske utrygg med verktøy.
- Mener De at jeg skal ta søndagsturen på mandag? Det runde ansiktet ble rødt, en kløft syntes mellom tvistdottøyenbrynene, en åre dukket opp i en tinning.
- Jeg sa jeg har en lekkasje på bensinrøret. Det må ordnes straks!
- Beklager, gjentok Ritz. Han strøk fingrene på høyre hånd gjennom håret, over den ene skillen.
- Jæ kan'kke repparere biler.
- Men jobber De ikke her da?
- Jo, men jæ er bennsinekspitør, ikke reppratør!
- De behøver ikke være reparatør for å stramme noen skruer. Øynene ble nesten borte bak tvistdottene.
- Vet De hvem jeg er?, fortsatte han.
Ritz flyttet usikkert på seg. Han hadde ikke anelse. Men spilte det noen rolle?
- Rolandsen.
Rolandsen? Det var noe kjent med det navnet.
Bileieren snudde seg og gikk mot døren. Med hånden på klinken sa han:
- Jeg lurer på hva Jensen vil si når han hører hvilken behandling jeg fikk ...
Rolandsen, ja. Rolandsens Transport ... Ritz så på kontokortapparatet. Var det ikke en haug med kort for Rolandsens vogner? Sjåførene noterte gjerne flere liter enn de fylte og fikk overskytende kroner til egen lomme. Det var nok ikke få liter som i det lange løp lekket ut av Rolandsens tanker. Han var jo en kjempekunde! Ritz rundet disken og fulgte etter ham ut:
- Men jæ ... jeg er jo'kke noe flink ... ti sånt ... jæ veit jo'kke åssen ...

Utenfor stinket det bensin. En tynn bekk sildret mellom hjulene på Bentleyen.
- Pass røyken din! Er'u spenna gærn'a, mann!
Ritz kvapp, tok sigaretten ut av munnviken og så på den. Den rakk jo aldri å bli tent.
- Hva mener'u ... jeg skal gjørra? spurte han spakt.
Rolandsen mønstret det lille hodet som stakk som en sopp opp av den mosegrønne uniformen. Så trakk han på skuldrene og buldret:
- Vi får se. Først må vi inn på grava.

Ritz kom seg inn i smørehallen via en dør i butikken, og åpnet langsomt den tunge garasjeporten. En Taunus og en gammel Citroén måtte rygges ut for å få plass til den store Bentleyen. Det var ikke noe problem, det var vanskeligere å kjøre inn. Selv den rare giringen på Citroénen behersket han.Rolandsen manøvrerte sin bil inn over smøregraven og gikk ut for å gi instruksjoner. Ritz prøvde å argumentere ham til å gjøre det selv, tilbød ham å låne verktøy og arbeidsklær, men Rolandsen ga seg ikke. Dermed kløv han nølende ned i graven med en diger verktøykasse.

Det er selvfølgelig ikke første gang han er under en bil. Ritz har tappet olje og kan nok også finne en og annen smørenippel. Men når det kommer til skruer og muttere, vokser usikkerheten. Han har fått trening med hjulmuttere og tennplugger, men da har han oftest hatt tid til å pusle alene. Det står en del på spill nå - mer enn noen liter bensin - og da blir fingrene ekstra stive og umedgjørlige.

- Du må si fra hvis det kommer kunder, ropte han der nede fra.
- Min kone passer pumpene for deg ... Ser du lekkasjen?
Ritz hadde allerede fått bensin i håret. Det var lett å se hvor den kom fra: Et tynt rør fra tanken koplet, med en blank mutter, til et annet rør som forsvant opp i motoren.
- Det drøpper fra en mutter på bensinrøret.
- Som jeg sa. Du bare strammer'n med en skiftenøkkel.
Bare, tenker Ritz. Han kjenner svetten piple fram på pannen og ser engstelig på de to store føttene ved siden av bakhjulet. Han stiller inn en mellomstor skiftenøkkel rundt mutteren. Hvilken vei skal han dreie? Forsiktig prøver han mot høyre. Mutteren beveger seg ikke, men det spinkle røret bøyer seg for presset. Og bensinen drypper nedover ermet.
- Hvilken vei er det? ropte han opp med en stemme han håpte lød normal.
- Veit du'kke ... Er det første gang du teiter en mutter? ... Mot høyre selvfølgelig!
Selvsagt til høyre. Men festet til et rør er den ene retningen like rett - like høyre - som den andre. Han prøver den andre veien. Mutteren står fast, men røret gir etter.
- Den sitter dønn fast!
- Har'ukke krefter' a mann?
- Men ... jeg ... jæ' kan'kke vri av røret, vel ...
- Ta en tang og hold bensinrøret fast mens du skrur med skiftenøkkelen! De to bena ved bakhjulet trippet utålmodig.
Ritz griper en rørtang, forsøker å feste den til røret, men fomler og den faller i gulvet med et skarpt smell.
- Hva er'e du driver med der nede?
- Jæ mista'n.
Han prøver igjen, holder rørtanga i venstre mens han vrir med skiftenøkkelen i høyre hånd. Litt hardere. Mutteren rikker seg ikke. Og enda litt hardere. Det er vanskelig å koordinere de to hendene, han er redd for at ett av grepene skal glippe, at den ene hånden plutselig skal få mer kraft enn den andre. Bensinen renner nedover armene. Mutteren sitter fast, og han prøver den andre veien.
- Det går'kke!
Han følte seg hjelpeløs der nede i smøregraven og ønsket inderlig at bileieren i hvert fall kunne komme ned og se. Men de to bena sto selvsikkert ved siden av bilhjulet.
- Men så ta i, da for faan!
Våt av bensin og svette, økte han presset mot verktøyet. Mutteren satt bom, og han gjorde et rykk.

Det måtte gå galt. Det skulle være et kort, et begrenset rykk, men plutselig sprutet bensinen ned over ham.
- Det kommer en bil! ropte en kvinnestemme.
- Hva faan er'e som skjer ne'ri der?, skrek Rolandsen.
- Den ... den røyk ... gikk tvert av, klynket Ritz.
- Sett makan ti' kløne! Åssen har'u tenkt å fikse dette'a?
- Jæ' ... jeg ...
- Se på den iddioten! Han snakket til en annen der oppe:
- I stedet for å fikse lekkasjen, så har'n vrengt av hele bensinrøret. Nå har'n spollert hele sønda'n vår!

Svimmel, kvalm, ulykkelig, klamrer Ritz seg til tangen. Fortsatt lyder buldrekjeften ovenfra, men han skjelner ikke ordene. Halvt bedøvet stiger han opp av graven, svart i ansiktet etter møkkete fingre, dynket som en molotovcoctail. Rørtangen henger ned fra høyre hånd. Som gjennom røyk oppfatter han den brummende Rolandsen. Han skimter konen som engstelig griper sin mann i armen og forsøker å trekke ham med seg. Hun blir ristet av og dyttet til siden. Ritz får ikke fram et ord, tar noen ustøe skritt framover. Et øyeblikk står de overfor hverandre, den store og den lille. Den store snur seg og lusker bort. Ved oljeblandingspumpa står en Wartburgeier og stirrer forundret på dem.