I begynnelsen

I begynnelsen var intet. Et stort null, et stort svart hull. Men intet lever evig, ikke en gang intet. For dette runde nullet sprengte seg selv. Først i to, minus og pluss som selv ble til myriader av store og små partikler og deres motsetninger i alt. Motsetninger som tiltrekker og frastøter hverandre, selvstendige, betingede, frie og avhengige. Slik oppsto alt av ingenting, en mulighet som enhver bokholder umiddelbart forstår, at fikk man partiklene lagt sammen igjen, med deres motsetninger, var det fortsatt intet. Men hvem kunne føre dem sammen? Og hvem var interessert? I begynnelsen var svaret. Et stort, robust og trygt svar, eller et ubetydelig og usynlig et. Senere kom spørsmålene på rekke og rad: Hvordan? Hvorfor? Hvem?