Mennene og burene deres
 I en av gatene mellom Martyrplassen og citadellet
ligger dyrebutikker på rekke og rad. Mest fugler: Undulater, duer,
kanarifugler, papegøyer, finker, stær og fasaner; men også høner, haner og
kyllinger. Hanene sitter i ro på toppen av burene, der de med bøyde nakker
avventer sin skjebne. Her selges også egg, som et apropos. Dessuten kan
man få kjøpt rev eller ekorn. Butikkeieren vil fange et ekorn til en
kunde, men de er alt annet enn tamme, der de spretter rundt i det lille
buret.
 Han må være varsom for ikke å bli bitt. I souqen har jeg sett flere
som solgte utstoppede falker. Vet ikke helt hva som er verst. Håper de
ikke finner kunder. Men det er vel et fåfengt håp. For syrere elsker å
handle, fortalte min venn i går. Han bekreftet at fattigdommen forsterkes
ved at de bruker penger feil. Og så damene da, som stort sett bare kan
pynte seg for den nærmeste familien og venninner.
 Hvilken glede kan de
finne i å handle pynteting? Kanskje finner vi her en bekreftelse på
(fordommen?) at kvinner bare i liten grad pynter seg for menn, men heller
for å styrke selvtilliten gjennom bekreftelsen de søker hos andre kvinner? Det er torsdag kveld og hotellet fylles av pilegrimer. Selvhøytidelige menn med sine vimsete, svartkledde koner. For
denne mannen er det kanskje viktig for verdigheten at kvinnen beholder sin
selvusikkerhet. Det oppnås for eksempel ved at hun giftes bort mens hun fortsatt er et barn.
|
|
