Flaggermus i Aleppotrafikken
 I det store, flotte Nasjonalmuseet var turister like sjeldent som
utstillingsobjektene var unike. I tre timer gikk jeg rundt uten å se andre
enn meg selv i speilet. Vaktene hadde det så kjedelig at de begynte å
guide meg rundt, doserte og forklarte. På fransk, og det skjønner jeg bare hvis man snakker ekstra forsiktig. De har full peiling og elsker
utstillingene sine. Men det spørs om alle satte pris på mine uhøytidelige
kommentarer: De assyriske gudekongene bruker håndveske, den ærverdige Kong
Itshtup-Ilum (av Tel-Hariri - Mari 2100 BC), i basalt, med assyrisk
persianerskjegg
og kinesisk kappe, holder hendene på en umulig måte. Prøv selv! Den gylne
løven fra Mari ser ut som en mislykket frosk. Selv kunne en vakt spe på med
en fembeins løve.
 Og så var det tid for en øl. Med både balkong og kjøleskap på rommet
ligger forholdene til rette for en trivelig ettermiddag med utsikt over de
tusen gule drosjer som er litt mindre av vekst enn de tyrkiske, og en
tanke blekere. Til gjengjeld bråker de minst like mye. På taket har de rød
og grønn lampe, slik at det er lett å se om de er tilgjengelige. Jeg gikk
inn i en butikk og spurte etter øl. "Jada", sa mannen og tok et par
flasker ut av kjøledisken. De så spennende ut, så jeg betalte og gikk hjem. Men først etter en slurk leste jeg på etiketten:
0% alkohol. Til
straff måtte jeg ta en ny tur ut. Kom hjem med øl fra Al-Chark merket
1954.
|
|
 Har skrevet noen kort og vil en tur for å finne postkontoret. Stengt.
Og i morgen er det fredag. Muslimene har tatt fredagen som sin syvende dag
i stedet for mandagen - månedagen - som var ledig. Det har jeg aldri
skjønt. Da druserne dukket opp, var mandagen fortsatt ledig, men de valgte
torsdagen. Jeg går i parken i stedet for på posten, mens solen strekker
dagens siste stråler over tretoppene. Sjelden har jeg sett så mange
flaggermus, og når man først legger merke til dem: De er overalt, også i
trafikken, tegner sine usynlige kurver i et tilsynelatende virvar, men
kolliderer aldri med noen. Frimerker var til salgs i en butikk i nærheten,
og i Aleppo - i motsetning til i Tyrkia, har de postkasser. Gule som
tømmes hver dag. I Barongaten ligger Al Chabab, en restaurant jeg har sett på kartet
over anbefalte spisesteder. Her har jeg drukket øl og inntatt et bedre
måltid mens jeg kranglet med frekke katter.
 Etter maten serverte de vann-
og honningmelon på huset. Nå drikker jeg te. Her er stort, mer enn 50 bord
i en slags hage med springvann og altså katter. Møblementet er enkelt:
Stålbord og pinnestoler, rutete duk som dekkes til med matpapir før maten
ankommer. Og her er fullt. Men ikke én kvinne å se. Ingen kjønnssymboler
på noen toalettdør heller. Apropos toalett. I Syria har de bedre system
enn i Tyrkia, for her får du en slange du kan sikte inn etter deg i stedet
for å sikte deg inn etter røret, som gjerne stikker fram i
bakkant i de tyrkiske toalettskålene. Men i Syria trenger du begge hender.
En til spyling og en til vask.
|
