… det finnes ingen verre feil enn uvitenhet … Amin Maalouf – Baldassares rundreise (2000) Kaoset vokser bare med hvert forsøk på å overvinne det. Michael Ende - Speilet i speilet (1984) …i fjernsynshuset og radiobygningen og underhaldningsbrakka i bydelen Marienlyst i Oslo sit et usannsynleg forsamling av mammadaltar og pappaguttar frå dei vidt forgreina incestuøse dynastia av udugelege og talentlause nullar som ikkje er i stand til anna enn å spela ut fordommane og dei fattigslege sosiale geberdane til redarstanden og bankkapitalen og handelsborgarskapet som dei alle saman er umedvitne medlemmer av; pluss i tillegg den fullstendige og himmelropande vankunna om alle andre livsformer, alle andre språk, og som berre har ei einaste skam i livet, og det er blodskamma. Kjartan Fløgstad - Fyr og flamme (1980) I menneskehetens historie gis det endog hele århundrer som man kunne tenke seg utslettet, uten at noen skade var skjedd. Det er gjort mange alvorlige feilgrep her i verden, som – skulle man tro – i våre dager ikke engang et barn ville begå. Trange og krokete var de stier menneskeslekten slo inn på i sin søken etter den evige sannhet, og ofte førte de ut i ulende, mens dog den slagne, bene vei lå åpen foran denne samme menneskehet, lik den vei, som fører til tsarens strålende slott! Den er bredere og praktfullere enn alle andre veier, med solglans ved dag og fakkelskjær ved natt, men ved siden av den, rett forbi den, famler menneskene seg frem i det tetteste mørke. Og selv om de, opplyst av en himmelsk tanke, kom innpå denne vei, hvor ofte har de så ikke forstått å fare vill på nytt, å hildre hverandres blikk i tåke og å jage efter myrens lyktemenn, inntil de til slutt stod ved avgrunnens rand og forferdet spurte hverandre: "Hvor slipper vi ut? Hvor finnes en farbar vei?" Den nulevende slekt ser alt så klart og undrer seg over forfedrenes villfarelser, ler av deres tåpeligheter uten å ha øye for at historien er opplyst av en himmelsk ild, at hvert bokstav i den roper høyt, at en advarende finger overalt peker frem mot den, den! Mot slekten som lever i dag! Men slekten som lever i dag ler, og hovmodig og selvsikker begynner den en rekke av nye villfarelser, som efterkommerne atter til sin tid vil le av. Nicolai Gogol - Døde sjeler (1842) Ingen kan si hvor en bok kommer fra, minst av alle personen som skriver den. Bøker er født av uvitenhet, og hvis de fortsetter å leve etter at de er skrevet, er det bare i den grad at de ikke kan forståes. Paul Auster - Leviathan (1992) Jo mindre en vet, desto enklere er det å leve. Kunnskap gjør fri, men ulykkelig. Erich Maria Remarque – Tre kamerater (1938) … resultatet av uvitenhet er likegyldighet, og likegyldighet er en ørken som kan legge et helt land øde. Pearl S Buck – Den spirende bambus (1964) Alle folk er dumme som gjess og uvitende som karper. Guy de Maupassant – Bel-ami (1885) Det onde som forekommer i verden, skyldes nesten alltid uvitenhet, og den gode viljen kan forårsake nesten like mange ulykker som ondskapen, hvis den ikke er bestemt av kunnskaper. Menneskene er snarere gode enn onde, og spørsmålet ligger i virkeligheten ikke der. Men de er mer eller mindre uvitende, og det er bestemmende for det en kaller dyd eller last. Albert Camus – Pesten (1947)