…derfor blir det øvd så mye urett i verden. De våte øynene, de varme stemmene, de glødende hjertene – de danner alltid en skjoldborg om det som er slett.

Johan Bojer - Troens makt (1903)

"Jeg ville ha makt for å skape rettferdighet!" skrek diktatoren … "Men for å få den måtte jeg begå urett. Alle som søker makten må det. Jeg ville gjøre slutt på undertrykkelsen, men for å klare det måtte jeg fengsle og tilintetgjøre dem som ville hindre meg i det. Jeg måtte selv bli undertrykker. For å avskaffe volden må vi bruke vold. For å utrydde nøden må vi framkalle nød. For å gjøre krigen umulig må vi føre krig. For å redde verden må vi utslette verden. Der har du sannheten om makten!"

Michael Ende - Speilet i speilet (1984)

Mennesket er Guds tjener; Hans tjener skal ikke gjøre andre til slaver. Et menneske som ikke setter seg opp mot urettferdigheten, er imot Gud.

Yaşar Kemal - Tistlene brenner (1969)

Folkene som slakter ned menneskeheten med store bajonetthugg, er alle sammen gode og respektable mennesker. Og når omstendighetene ikke driver dem til krig, vender de ryggen til uretten. Eller organiserer snarere uretten. Og når de ikke organiserer den, tolererer de den, oppmuntrer den, blir medskyldige og finansierer den.

Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000)

Delt urettferdighet er halv rettferdighet.

Friedrich Nietzsche – Slik talte Zarathustra (1885)

Hvis Gud er hele verdens herre
og skaper av alt liv,
hvorfor har han da gitt
hele verden sorg?
Hvorfor har han ikke skapt
hele verden lykkelig?

Hvis Gud er hele verdens herre
og skaper av alt liv,
hvorfor har han da skapt
så mye svik, urett, løgn
og bedrag i verden?

Hvis Gud er hele verdens herre
og skaper av alt liv,
da er denne herren ond
når han skapte urett der hvor
han kunne ha skapt rettferdighet.

Buddhas fortellinger - Jataka 6

Om nå drømmen … skulle gå i oppfyllelse, i en fjern fremtid ? Hvordan ville menneskene være da? Når urettferdigheten og uretten er borte, når menneskene lever og handler som brødre? Hva skal de da kjempe for, se frem til?

Sigbjørn Hølmebakk - Karjolsteinen (1975)

... rettens kjerne er uretten.

Jens Bjørneboe – Frihetens øyeblikk (1966)