|
…ingen rytterstatue finnes til minne om en taper.
Per Olov Enquist - Livlegens besøk (1999)
|
… med dem som hadde det vanskeligst kunne han aldri føre en samtale om fattigdommens vilkår,
for de som ble grovest utnyttet var alltid de som sterkest forsvarte utsugernes rett til å utsuge.
De som befant seg lengst nede hadde så ofte fått høre at ”friheten” var det viktigste av alt,
at de hadde begynt å tro på den på en måte som var fylt av trassig raseri. … For retten til å tape kunne taperne gi sitt liv,
for retten til å bukke under var de alle villige til å betale sin pris. Å omvurdere spillereglene var for dem en skam,
enda det var jo ikke de som hadde formet reglene.
Per Olov Enquist - Beretninger fra de innstilte opprørenes tid (1974)
|
Hvordan kunne man ha unngått at noen opplever å ha mistet alt og ikke har noe mer å tape? At de, liksom Samson,
begynner å ønske at bygninger skal styrte sammen, både over dem selv og deres fiender?
Amin Maalouf – Identitet som dreper (1999)
|
Det er bedre å miste enn aldri å ha hatt.
Jonathan Safran Foer – Ekstremt høyt og utrolig nært (2005)
|
People become more independent when they get used to losing.
Ahmet Ümit – When Pera trees whisper (2013)
|
I noen leirer fant de allierte lik som fremdeles var varme. Hva gjør en i siste sekund når en taper krigen? En slår i stykker oppvasken, en knuser speil med steinkast, en dreper hundene.
Marguerite Duras – Smerten (1985)
|
Evolusjonen er blind og renner som en elv gjennom tiden. Den bryr seg ikke om taperne som blir borte på veien.
Morten A Strøksnes – Havboka (2015)
|
De som er blitt beseiret er har bestandig forsøkt å framstille seg som uskyldige ofre. Men det svarer ikke til virkeligheten, de er slett ikke uskyldige. De er skyldige i å ha blitt overvunnet. Skyldige overfor sitt folk, skyldige overfor sin kultur. Her snakker jeg ikke bare om lederne, men om deg og meg, om oss. Når vi i dag er historiens tapere, når vi blir ydmyket i hele verdens så vel som i våre øyne, da er det ikke bare de andres feil, det er først og fremst vår egen.
Amin Maalouf – De forvillede (2012)
|
En løgn kan rettes på, den kan tilbakekalles, lyves om – den er ikke endelig. Sannheten er definitiv, en gift som opium og kokain. Engang sannhet og det blir ingen vei tilbake, ...
Jens Bjørneboe – Frihetens øyeblikk (1966)
|
Alle barn taper, det er det som er selve essensen i barndommen, dette at man taper alle dueller med de voksne.
Ingvar Ambjørnsen – Elsk meg i morgen (1999) |