|
… man straffer aldri slik man bør, man straffer slik man kan Amin Maalouf – Baldassares rundreise (2000) |
Hevnen er bare søt i fantasien Marianne Fredriksson - Simon og eiketrærne (1985) |
…hevn. Den laveste driften er å ville trampe ned et vergeløst offer. Milan Kundera - Avskjedsvalsen (1973) |
…det er en gammel tukthuserfaring at man skal hykle anger. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Det er mye man må tåle i livet som sikkert gjør mer vondt enn å bli hengt … Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
… jusen … sier: mennesket er enten i stand til å handle rettsstridig eller ikke, for mellom to motsetninger finner der intet tredje og mildere. I kraft av denne evne blir mennesket straffskyldig, i kraft av sin straffskyldighet blir det en "person" i rettslig forstand … Når en hest slår seg gal ved alle forsøk på å ri den, får den de mykeste bandasjer, de beste ryttere, det mest utsøkte fôr og den tålmodigste behandling. Gjør derimot en rytter noe galt, blir han puttet i et loppebefengt bur, nektet mat og lagt i lenker. Forskjellen begrunnes med at hesten kun tilhører det animalsk-empiriske rike, mens dragonen har del i det logisk-moralske. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Kva i all verda tener det til … alle desse reglar og all denne straff … alt dette som foreldre gjer med barn for å få dei til å bli skikkelege, plikttrugne, dydige borgarar … kva tener alt dette til anna enn å gjere oss til forskremde, invalide, impotente personar … Marie Takvam - Dansaren (1975) |
… rikdom er synd og fattigdom er straff, men Gud ønsker tydeligvis ikke at det skal være sammenheng mellom synden og straffen. Noen synder og andre straffes. Det er verdens gang. Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002) |
Det finnes så få fornøyelser som ikke er straffbare. Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) |
En mann med bind for øynene står med ryggen mot en mur. Han er blitt torturert nesten til døde. Rett overfor ham står seks menn med geværene løftet, klare til å skyte, under kommando av den syvende, som holder hånden i været. Når han lar hånden falle, vil skuddene gjalle og fangen vil falle død om. Men plutselig skjer det noe uventet – men ikke helt uventet, for den syvende har lyttet etter det hele tiden, i tilfelle det skulle skje. Det bryter ut skrik og kamp på gaten utenfor. De seks mennene ser spørrende på offiseren, den syvende. Offiseren står og venter på utfallet av kampen utenfor. Det lyder et rop: ”Vi har vunnet!” Hvorpå offiseren går bort til muren, løsner repet på ham som er bundet, og stiller seg opp i hans sted. Han som hittil har vært bundet binder nå den andre. Et øyeblikk, og dette er marerittets mest grufulle øyeblikk, smiler de til hverandre: det er et flyktig, bittert, resignert smil. De er brødre i dette smilet. Smilet inneholder en forferdelig sannhet som jeg vil unngå. Fordi det utelukker alle skapende følelser. Offiseren, den syvende, står nå med bind for øynene og venter med ryggen mot muren. Den forhenværende fangen går bort til eksekusjonspelotongen som fremdeles står med våpnene klare, Han løfter hånden, så lar han den falle. Skuddene gjaller, og kroppen ved muren faller i krampetrekninger. De seks soldatene er rystet og kvalme; nå kommer de til å gå og drikke for å drukne minnet om sitt mord. Men han som er fange, er nå fri, og smiler idet de vakler bort, mens de forbanner og hater ham, presis som de ville forbannet og hatet den andre, som nå er død. Og det ligger en uhyggelig forståelsesfull ironi i denne mannens smil til de seks uskyldige soldatene. Dette er marerittet. Doris Lessing - Den gyldne notatbok (1962) |
Det lar seg forstå at en dømmer en mann til å bli hengt, men det er vanskelig å fatte at man kan finne en som vil henge ham. Aksel Sandemose - Det svundne er en drøm (1946) |
… hvis jeg skal møte den kristnes Gud, tror jeg virkelig at jeg er fortapt: Han er en despot, og som alle despoter full av hevnlyst. I hans bibel tales der ikke om annet enn grusomme straffedommer. Stendhal - Rødt og Sort (1830) |
… det var palestinerne som måtte betale prisen for jødenes holocaust. Jødene drepte min mors familie fordi tyskerne hadde drept Jolantas familie. Susan Abulhawa – Morgen i Jenin (2010) |
Fattigdommen er ikke bare ulykkelig, den er en skam, den er mistenkelig, den er straffbar. Hans Fallada – Hva nå – lille mann?(1932) |
... Li Renshun fra landsbyen Taiping pakket inn en fisk i en avis med bilde av formann Mao, og ble dømt til åtte år. Mo Yan– Livet og døden tar rotta på meg (2006) |
I det sivile liv blir man straffet for det man gjør; men de militære regler går et skritt videre – de straffer en mann for det han ikke gjør. John Steinbeck – Dagdrivergjengen (1935) |
Du må da forstå at livet er vanskelig nok som det er, om man ikke skal straffes for det etterpå. Tove Jansson – Sommerboken (1972) |
Kanskje det er en straff å være menneske, når alt kommer til alt. Lars Saabye Christensen – Halvbroren (2001) |
Neste dag da Hugo gikk for å betale for Mercé i fengselet, krevde de ham også for betaling til bøddelen som hadde ansvaret for å torturere datteren hans. Ildefonso Falcones – Jordens arvinger (2016) |
Etter 1953 ble man ikke lenger straffet for å komme for sent. Etter Stalins død begynte folk å smile, før det hadde man vært på vakt. Uten et smil. Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013) |
Utaknemmelighed er hos dem en forbrydelse, der straffes med døden, ... Jonathan Swift – Gullivers Rejser (1726) |
… er det ei større synd at ein mann åt eit eple, enn at nokon straffar heile menneskeslekta med tortur og plager fordi ein mann åt eit eple? Ahmet Altan – Eg får aldri sjå verda igjen (2018) |
Den som engang har spist av blikkfatet, han kommer alltid til å gjøre det. Hans Fallada – Den som en gang har spist av blikkfatet …. (1932) |
Dumhet er den eneste forbrytelse som det burde være dødsstraff for, … Hans Fallada – Vi ventet et barn (1934) |
For i en verden der bare fornuften verdsettes, må galskapen straffes. De alminneliges hevn over de begavede. Joyce Carol Oates – Blond (1999) |
Enkestanden er straffen for å ha vært kone. Joyce Carol Oates – En enkes fortelling (2011) |
… unge mennesker ville komme til den antagelse at fusk med eksamenskarakterene var like uskyldig som å snyte på skatten eller spekulere på børsen. Kirsten Thorup – Elskede ukjente (1994) |
Det er bjerkeriset som har gjort Russland stort og mektig. Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij – Brødrene Karamasov (1880) |
… Guatemala, El Salvador, Honduras, det beryktede Nordtriangelet, er en av verdens farligste regioner, hvor fattigdommen dreper langsomt, volden i hjemmet dreper kvinnene, gjengene, narkobaronene og den organiserte kriminaliteten dreper med vold, og de korrupte myndighetene dreper med straffefrihet. Isabel Allende – Vinden kjenner mitt navn (2023) |
Det er arbeid å få når mennesker skal pines. Tore Renberg – Lungeflyteprøven (2023) |
Skarpretteren har en oppgave som er velbehagelig for Gud. Tore Renberg – Lungeflyteprøven (2023) |
... selv den mest forhærdede forbryder skal fødes og klædes, men den forarmede skyldner og gældsfange kan man ganske roligt lade dø af sult og nød. Charles Dickens – Pickwick Klubben (1837) |
Dødsstraffen er fine greier! En dau mann angrer aldri; en dau mann kaster aldri lys over følsomme saker. Og tanken på galgen gjør dem sterke og uredde. Charles Dickens – Oliver Twist (1839) |
Dante går gjennom skjærsilden. Kjeltringer og fæle voldsmenn brenner pinefullt i de mektige flammene, noen holder på å drukne i et hav av blod. Langt borte ser han en mann som bare står i blod til knes. Han går nærmere, drar kjensel på Lavarentij Berija og spør: ”Hvorfor er det så grunt her hos deg, Lavarentij?” Og Berija svarer med et ondskapsfullt flir: ”Jeg står på skuldrene til Josef Stalin, gode mann!” Nino Haratischwili – Det åttende livet (2014) |
Ansvaret kan alltid legges et annet sted. Man straffer ikke den skyldige, man straffer den det er mest hensiktsmessig å straffe. Johan Harstad – Under brosteinen, Stranden (2024) |
Den beste måten å lære noe på var frykten for straff. Åsne Seierstad – Ufred – Russland fra innsiden (2025) |
Når indianerne så halsstarrig holdt fast ved skikkene sine, måtte det være djevelens verk, noen annen forklaring kunne ikke tenkes. Derfor dro de ut og fanget de frafalne med lasso, og så pisket dem for å lære dem kjærlighet og tilgivelse. Isabel Allende – Zorro (2005) |