Når vi har forstått at uansett hvor mye vi anstrenger oss, er det bare et spørsmål om flaks om vi lykkes med noe eller ikke; når vi altså har forstått at vi alle i vår gjøren og late er drivsand foran og for oss selv: Hva skjer da med alle de velkjente og lovpriste følelsene, som stolthet, anger og skam? Pascal Mercier – Nattog til Lisboa (2004) For mennesker med en dristig og stolt natur er der ikke lang vei fra selvbebreidelse til raseri mot andre. Raseriet kommer da ofte over dem som en utløsning og en nytelse. Stendhal - Rødt og Sort (1830) Folk med forstand er aldri kry av evnene sine, ... Harper Lee – Drep ikke en sangfugl (1960) (1960) Mot har den som kjenner frykt, men betvinger sin frykt; den som ser avgrunnen, men ser den med stolthet: – den som ser avgrunnen, men med ørnens øyne – den som slår ned på avgrunnen med sine ørneklør: den har mot. Friedrich Nietzsche – Slik talte Zarathustra (1885) Kanskje stolthet i bunn og grunn er det første symptomet på skam. Edvard Louis – Farvel til Eddy Belleguele (2014) Hva kommer det av at vi husker skam så mye tydeligere enn stolthet? Vår egen skam bedre enn andres. Joyce Carol Oates – Svart jente / Hvit pike (2006) Å gå med høge hælar handlar om stoltheit. Frode Grytten – Den dagen Nils Vik døde (2023) … for en slave finnes det ikke noe farligere enn stolthet. Isabel Allende – Øya under havet (2009)