Språkets kall er å forbli den kulturelle identitetens krumtapp, liksom språklig mangfold er krumtappen til alt annet mangfold. Amin Maalouf – Identitet som dreper (1999) Språket [er] alltid flertallets diktatur. [Er] du i mindretall i språket, [blir] du gal eller ensom, usynlig og uhørlig ... Carsten Jensen – Jeg har sett verden begynne (1999) Språket belaster den tanken som skal holde den fast, på uheldigste vis, og reduserer den i ethvert tilfelle til en vedvarende åndens svakhetstilstand, som den tenkende imidlertid må avfinne seg med. Thomas Bernhard – Billigspiserne (1980) Vi vet at vannet og luften blir stadig giftigere, og det truer våre liv. Men det er ikke mange som blir skremt av at selv sproget vårt suger opp giftige avfallsprodukter. Og hvem innrømmer i det hele tatt at tilsviningen av sproget er like farlig som tilsviningen av vannet og luften, fordi sproget rører ved de kildene menneskeheten i århundrenes løp har oppstått fra og funnet sin vederkvegelse i? Ivan Klíma – Mine gyldne håndverk (1989) … skriften er et fremmedsprog, den oppfører seg efter ganske andre regler enn tale. Og allikevel mener vi at den er pålitelig, … Erik Fosnes Hansen – Løvekvinnen (2006) Galskap er når du ikke er i stand til å meddele tankene dine. Som om du var i et fremmed land, hvor du kan se og høre alt som skjer omkring deg, men ikke kan forklare deg eller be om hjelp, fordi du ikke skjønner språket de snakker med. Paulo Coelho - Veronika vil dø (1998) For oss betyr fattigdom først og fremst utelukkelse fra de mulighetene som finnes i livet, utdannelse, sunnhet, velferd, alt sammen ting som har med fremtiden å gjøre. Det er typisk for den fattige at det som fyller hans tanke og sinn, utelukkende er det nærværende og det kortsiktige, den nakne overlevelse, som han er tvunget til å kjempe for hver eneste dag. Det første tegn på at noen er i ferd med å heve seg over fattigdommen, er at de begynner å planlegge fremtiden, men kanskje er det ikke tilfeldig at de sørøst-asiatiske språkene (det gjelder også det kinesiske) ikke kjenner futurum-formen, og at det derfor ikke finnes noen spesifikk grammatisk tid hvor man snakker om det som kommer. Carsten Jensen - Jeg har sett verden begynne (1999) Tusen ganger ble det banket inn i hodet på ethvert jødisk barn at de måtte oppføre seg pent og høflig, selv om folk var rå eller fulle, ikke under noen omstendighet krangle med gojim eller prute for mye på prisen, for all del ikke irritere dem, for all del ikke være oppsetsig, alltid, alltid snakke rolig og smilende, så de ikke skulle si vi var sjenerende, og alltid snakke et korrekt polsk, så de ikke skulle få sagt at vi ødela språket, men heller ikke snakke et altfor forfinet polsk, så de ikke skulle få sagt at vi ønsket å klatre for høyt, så de ikke skulle få sagt at vi var ærgjerrige, og for alt i verden måtte de ikke komme og si at vi hadde flekker på skjørtet. Kort sagt – vi måtte hele tiden anstrenge oss for å gjøre et godt inntrykk, og da kunne ikke noe barn komme og ødelegge det gode inntrykket, for det skulle ikke mer til enn et eneste barn som ikke hadde vasket håret som det skulle og hadde fått lus, og straks kom hele det jødiske folket i et dårlig lys. Og selv da kunne de ikke fordra oss, og vi måtte for alt i verden ikke gi dem enda en grunn til ikke å fordra oss. Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002) Jeg innrømmer at nye dogmesystemer, slik som nazistenes eller kommunistenes, er verre enn de gamle systemene, men de ville aldri vunnet over folks sinn uten barndommens ortodokse dogmatiske vaner. Stalins språk er full av rester fra det teologiske seminar der han fikk sin utdanning. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) Språket er kulturens sjel. Bryce Courtenay – Jessica (1998) … den vanen europeerne har med å kall den de snakker med for «De», som om det var flere, eller «Hans Høyhet», som om vedkommende ikke var tilstede. På arabisk sier man du til alle, konge som tjener. Amin Maalouf – Leo Afrikaneren (1986) Til at udtrykke magt, regering, krig, proses, straf og tusinde andre ting savnedes der i dette sprog betegnelser, hvilket skabte næsten uoverstigelige vanskeligheder for mig i mine forsøg på at bibringe min husbond en forestilling om, hvad jeg mente. Jonathan Swift – Gullivers Rejser (1726) Musikk er akkurat som talespråket: umulig å skille fra kulturen den stammer fra. Susan Abulhawa – Fortellingen om Nahr (2020) … hannoversk, det reneste tysk som finnes i verden, … Hans Fallada – Hjemme hos oss (1942) Jeg vet ikke hvordan man er mor på andre språk enn mitt eget. Kathrine Nedrejord – Sameproblemet (2024) Du må kvitte deg med dialekten din om noen her skal ta deg seriøst. Kathrine Nedrejord – Sameproblemet (2024) Når Jesus kunne klare seg med engelsk for å skrive Bibelen, var det ikke nødvendig med flere språk her i verden, ... Isabel Allende – Den endeløse planen (1991)