Sporten har til alle tider og fremfor alt av alle regjeringer av gode grunner alltid vært tillagt den største betydning, den underholder og tåkelegger og fordummer massene, og fremfor alt diktaturene vet hvorfor de alltid og i alle tilfeller er for sporten. Den som er for sporten har massene på sin side, den som er for kulturen, har dem mot seg, …. derfor er alltid alle regjeringer for sporten og mot kulturen. Thomas Bernhard – Årsaken (1975) … ingenting er mer latterlig enn sporten, dette høyest skattede alibi for det enkelte menneskes fullkomne meningsløshet. Thomas Bernhard – Kjelleren (1976) Makt er fristende, og i en viss forstand er det ingen større makt enn muligheten til å ta livet av en annen. Når man først er i gang med et massedrap, er det vanskelig å stanse det; det blir en form for sport, som jakt. Adam Hochschild – Kong Leopolds Arv (1998) Hvert eneste aspekt ved cricket understreker denne sportens overlegenhet; dens formelle regelverk, kampens lange varighet, dens reduserte fargepalett, der en verden av grønt og hvitt dreier rundt en dristig rød flekk. En genistrek, …, beviset på en høyere intelligens! Cricket er en levning fra en langsommere tid, da man lyttet til de høyere nivåers vibrasjoner, da man ga mennesker monn til å overveie tidens og rommets innerste vesen. Med en slik kompleksitet, en slik raffinert utforming, kan man hevde at cricket er barokkens forlengelse. Kan man forestille seg noe mer opphøyd? En sport som – som den fullendte, selvvirkende maskin, og likevel forunderlig beåndet. En sport som rykker både spiller og tilskuer utover deres begrensninger, driver dem forbi trivialitetenes grovheter og opp i sfærenes musikk. Kan noe skjønnere tenkes? Det er livet! Selve livet! Hari Kunzru – Den uekte (2002) Folkenes og nasjonenes historie er blitt konstruert som statuene på bytorgene – de skal være store, verdige og heroiske. Til siste fjerdedelen av det 20. århundre, var det å lese en nasjonal historie som å lese sportssidene i en lokalavis: ”Vi” og ”Alle de andre” var den vanlige, nesten den naturlige inndelingen. I mer enn hundre år var produksjonen av Vi livsverket til de nasjonale historikerne og arkeologene, hukommelsens presteskap. Shlomo Sand – The invention of the Jewish people (2008) Tindesporten er meningsløs som selve livet, - derfor kan dens trolddom aldrig dø. Peter Wessel Zapffe – Barske glæder (2015)