|
… med dem som hadde det vanskeligst kunne han aldri føre en samtale om fattigdommens vilkår, for de som ble grovest utnyttet var alltid de som sterkest forsvarte utsugernes rett til å utsuge. De som befant seg lengst nede hadde så ofte fått høre at "friheten" var det viktigste av alt, at de hadde begynt å tro på den på en måte som var fylt av trassig raseri. … For retten til å tape kunne taperne gi sitt liv, for retten til å bukke under var de alle villige til å betale sin pris. Å omvurdere spillereglene var for dem en skam, enda det var jo ikke de som hadde formet reglene. Per Olov Enquist - Beretninger fra de innstilte opprørenes tid (1974) |
… Sverige fulgte det grunnprinsipp at de rike får sosialhjelp og de fattige får fri konkurranse. Per Olov Enquist - Beretninger fra de innstilte opprørenes tid (1974) |
Mellom alle elskende oppstår det raskt et sett spilleregler de ikke er klar over, men som gjelder som lov og som man ikke må overtre. Milan Kundera - Tilværelsens uutholdelige letthet (1983) |
… teften av sosiale avstander er noe av det første barn og bikkjer lærer, … – især avstanden nedover. Torborg Nedreaas – Trylleglasset (1950) |