|
Vi har ansvaret, fordi vi disponerer over midlene til å gripe inn. Dette ansvaret kan vi ikke skyve fra oss under dekke av et knippe fromme, men lettkjøpte argumenter … Michael Ende - Speilet i speilet (1984) |
… jusen … sier: mennesket er enten i stand til å handle rettsstridig eller ikke, for mellom to motsetninger finner der intet tredje og mildere. I kraft av denne evne blir mennesket straffskyldig, i kraft av sin straffskyldighet blir det en "person" i rettslig forstand … Når en hest slår seg gal ved alle forsøk på å ri den, får den de mykeste bandasjer, de beste ryttere, det mest utsøkte fôr og den tålmodigste behandling. Gjør derimot en rytter noe galt, blir han puttet i et loppebefengt bur, nektet mat og lagt i lenker. Forskjellen begrunnes med at hesten kun tilhører det animalsk-empiriske rike, mens dragonen har del i det logisk-moralske. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Et skyldig menneske ønsker bare å bli forstått, for å bli forstått føles som å være tilgitt. I egne øyne er han kanskje skyldfri, men vet han at andre betrakter ham som skyldig, føler han behov for å forklare seg. Louis de Berniéres – Kaptein Corellis mandolin (1994) |
Hos veloppdragne jenter og gutter er skyldfølelse og impulsen til å adlyde regler innarbeidede reflekser, uutryddelige gjenferd i maskineriet. Tom Wolfe – Forfengelighetens fyrverkeri (1987) |
Man krenker ikke med det man gjør, men med den hensikten man begår det ene eller andre. Hensikten er alt. De store, gamle, religiøse rettssystemene … erklærer det. Et menneske kan begå utroskap, nedrighet, ja, også det verste, nemlig mord, og forbli ren innvendig. Handlingen er ikke sannheten, men alltid bare en følge, og om man en dag er dommer og vil dømme, er det ikke nok med politirapportens kjensgjerninger, man må få vite det som advokatene kaller motiv. Sándor Márai – Glør (1941) |
Hadde Tyskland overfalt et Norge med samfunnstilstander som i begynnelsen av 30-årene, ville norsk okkupasjonshistorie sett annerledes ut. Noe av det besynderligste ved etterkrigsoppgjøret om ”skylden” for utilstrekkelig beredskap 9. April var at Arbeiderpartiet førte en defensiv kamp om militære forsømmelser istedenfor å minne de borgerlige anklagerne om hele den sosiale situasjonen før krigen. Ofte representerte anklagerne nettopp de kretser som ikke bare hadde vært ansvarlige for vanstellet i begynnelsen av 30-årene, men også vist stor sympati for nazismen. Sigurd Evensmo - Inn i din tid (1976) |
Palestina var byene Haifa, Jaffa, Jerusalem og Akka. Der følte vi at det var noe som het Palestina. Landsbyene, derimot, var bare landsbyer. Men byene kollapset fort, og vi oppdaget at vi ikke visste hvor vi var. Sannheten er at de som okkuperte Palestina fikk oss til å oppdage nasjonen da vi hadde mistet den. Nei, skylden ligger ikke bare hos de arabiske hærene og Redningshæren. Vi er alle skyldige fordi vi ikke visste. Og da vi skjønte det, var alt over. Vi skjønte det av slutten. Elias Khoury – Solens port (2001) |
Hvem har lidt størst pine i denne verden for den andres skyld, Gud for menneskers eller mennesket for Guds? Haldór Kiljan Laxness – Islands klokke (1943) |
Egentlig er det bare én ting jeg vil si deg. Kjell Westø – Der vi engang gikk (2006) |
... det hender man påtar seg for mye skyld, i anfall av overdreven selvbebreidelse. Ian McEwan – Om forlatelse (2001) |
I et samfunn som vårt er skammen tyranniets redskap. Skyldfølelse og skam, det er det religionene som har funnet opp for å holde oss i tømme! Og for å hindre oss i å leve! Amin Maalouf – De forvillede (2012) |
«Tusen år vil gå, og Tysklands skyld vil ennå ikke være slettet.» (Hans Frank under rettssaken i Nürnberg april 1946) Philippe Sands – Tilbake til Lemberg (2016) |
«For noen få dager siden leste jeg en notis i avisen om at doktor Jacoby, en jødisk advokat i München, som var en av min fars beste venner, var blitt drept i Auschwitz. Da så Höss fortalte hvordan han hadde utryddet to og en halv million jøder, innså jeg at han var mannen som med kaldt blod hadde drept min fars beste venn – en god, anstendig, vennlig gammel mann – og millioner av uskyldige mennesker som ham. Og jeg hadde ikke gjort noe for å stanse det! Jeg drepte ham nok ikke selv, men det jeg sa, og det Rosenberg sa, gjorde alt dette mulig!» (Hans Frank under rettssaken i Nürnberg april 1946) Philippe Sands – Tilbake til Lemberg (2016) |
Da den innledende euforien og ekstreme patriotismen vek plassen for tragedier og redsler i ufattelig omfang, oppsto det en forklaring som omskrev historien og fremstilte krigen som en kamp mellom Tyskland og de allierte, en debatt som har dreid seg om førstnevntes relative skyldighet og sistnevntes heltemot. Peter Frankopan – Silkeveiene (2015) |
Når det omsider er fastslått at det var terror, kalles handlingen meningsløs …. Men terror er ikke det. Terror er mettet av mening, og når det ikke er plass til mer mening, må man ty til vold. Det er ulykker som er meningsløse, for det var ikke meningen. Terror er meningen. Meningen er å gjøre skade. Det er meningen: mest mulig skade. Det er målrettet. Det er ikke tilfeldig. Skaden skal påføres de andre. Terror er apartheidens vold. Det er terroristens omvendte logikk, psykopatens poesi, at offeret har skylden. Skylden er at offeret er de andre. Lars Saabye Christensen – Byens Spor - Skyggeboken (2019) |
Er man uskyldig fordi man ikke vet? Milan Kundera - Tilværelsens uutholdelige letthet (1983) |
… det er aldri én alene som bærer skylden for det som er ondt mellom mennesker. Leo Tolstoj – Brannen (1885) |
Tyskland var blitt tvunget til å trekke sverdet «for å forsvare seg mot misunnelig, rovgriske naboer» i en krig startet av «kapitalens og judaismens evig nedbrytende krefter». Philippe Sands – Skyggespillet (2020) |
Livet vil ikke ha uskyld. Alt liv må være skyldig … Hans Fallada – Hjemme hos oss (1942) |
... menneskene ... blir [ikke alltid] straffet for det de gjør, men for det folk tror de vil gjøre, eller det de er. Abioseh Nicol – Som natten følger dagen (1969) |
Jo mer man forklarer seg, desto skyldigere blir man. Lars Saabye Christensen – Pikkoloens bagasje (2022) |
For skyld er den mest naturlige reaksjonen når livet har gått i knas. Joyce Carol Oates – En enkes fortelling (2011) |
Nå for tiden er man skyldig så lenge man ikke kan bevise at man er uskyldig. Pearl S Buck – Øst og vest (1964) |
Vilje uten valg finnes ikke, men valg forutsetter viten, og hvis viten mangler, da pleier man ifølge moralfilosofiens prinsipper å kalle en handling som skjer av uvitenhet å være skjedd mot ens vilje. Tore Renberg – Lungeflyteprøven (2023) |
... selv den mest forhærdede forbryder skal fødes og klædes, men den forarmede skyldner og gældsfange kan man ganske roligt lade dø af sult og nød. Charles Dickens – Pickwick Klubben (1837) |
Svært mange hekser var ufyselige heslige, gamle og ytterst fattige, - slik at heslighet, alder og fattigdom i seg selv ofte hadde rang av rettslige bevis. Jens Bjørneboe – Kruttårnet (1969) |
... uskylden kan alle miste. Men hvem kan gjenvinne sin uskyld? Per Olov Enquist - Livlegens besøk (1999) |
Ansvaret kan alltid legges et annet sted. Man straffer ikke den skyldige, man straffer den det er mest hensiktsmessig å straffe. Johan Harstad – Under brosteinen, Stranden (2024) |