Menneskene synes nettopp å råke opp i det de egner seg aller minst for. Det ser ut til at de beste ektemenn er slike som ingen har trodd kunne leve i et ekteskap. De mest beryktede bohemer har først og fremst ønsket seg hjem og barn. De største skribenter er dem som ikke kan skrive, som har vanskelig for å forme setninger. Aksel Sandemose - Vi pynter oss med horn (1937) Skrivingen er bare en felle, den grusomste av alle, et lokkende agn, en simulering. Maryse Condé – Tre kvinner på Manhattan (1982) Ingen kan si hvor en bok kommer fra, minst av alle personen som skriver den. Bøker er født av uvitenhet, og hvis de fortsetter å leve etter at de er skrevet, er det bare i den grad at de ikke kan forståes. Paul Auster – Leviathan (1992) Den som beiler til skadefryden, vil alltid gjøre lykke. Johan Bojer – Dagen og natten (1935) Det å skrive har likhetstrekk med å trylle: Det er ikke nok å trekke kaniner opp av en hatt, det må gjøres elegant og overbevisende. Isabel Allende – Summen av dagene (2007) ... det å skrive dagbok er en måte å tenke på, og ettertanke gjør sjelen dypere. Julia Alvarez – I sommerfuglenes tid (1994) Men uten muntlig litteratur ingen skriftlig litteratur. … Hvis jeg ikke hadde hatt skrifta, hadde jeg likevel hatt fortellinger. Kathrine Nedrejord – Sameproblemet (2024)