|
...zionismen [er] ikke … et hak bedre end en hvilken som helst anden form for nationalisme, men tværtimod ét stort forræderi mod det jødiske folks erfaring som forfulgt minoritet. Jens Christian Grøndahl - Lucca (1998) |
Alle diskriminerende systemer er farlige, selv når de mobiliserer til fordel for et samfunn som har måttet lide. Amin Maalouf – Identitet som dreper (1999) |
Europeerne som kom visste ikke hva humus og falafel var, men senere erklærte de at dette var retter fra det ”autentiske jødiske kjøkken”. De hevdet at villaene i Quatamon var ”gamle jødiske boliger”. De hadde ingen brune fotografier eller gamle tegninger av sine forfedres liv på jorden de hadde elsket og dyrket. De kom fra fremmede nasjoner, og i Palestinas jord fant de mynter fra kanaanittene, romerne, osmanerne, og solgte dem deretter som sine egne ”eldgamle jødiske kunstgjenstander”. Da de kom til Jaffa, fant de appelsiner like store som vannmeloner og sa: ”Se! Jødene er berømte for sine appelsiner.” Men disse appelsinene var et resultat av mange hundre års palestinsk fruktdyrking, der man hadde perfeksjonert kunsten å dyrke sitrusfrukter. Susan Abulhawa – Morgen i Jenin (2010) |
… det var palestinerne som måtte betale prisen for jødenes holocaust. Jødene drepte min mors familie fordi tyskerne hadde drept Jolantas familie. Susan Abulhawa – Morgen i Jenin (2010) |
I juli 1920 utnevnte den britiske regjeringen Sir Herbert Samuel, selv jøde og sionist, til den første høykommissæren for den sivile administrasjonen i Palestina. Hilde Henriksen Waage – Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten (2013) |
Holocaust gjorde sionistenes sak uangripelig. Hilde Henriksen Waage – Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten (2013) |
... det jødiske folk har en uangripelig, evig og historisk rett til Israel, arvet fra deres forfedre. Regjeringserklæringen til Likud (juni 1977) |
… hvordan kunne en bevegelse som var fundamental sekulær av natur, tross kappen av tradisjon som den kledde seg selv med, basere sin rett til land på religiøse tekster skrevet i den fjerne skumringen av urgammel historie? Shlomo Sand – The invention of the land of Israel (2012) |
… Bibelen er en sekulær tekst og tjener som den primære komponent for den Jødiske moral og for de moralske argumenter for de evige rettigheter til det Jødiske folket. … Jødene ble tvunget i eksil fra Landet i år 70 e.v.t. (eller litt senere) … de fleste moderne Jøder er ”rasemessig” eller ”etnisk” etterkommere etter disse urgamle Hebreerne. Bare aksepten av disse tre premissene gjorde det mulig å skape og beholde en tro på Jødenes historiske rettigheter. Shlomo Sand – The invention of the land of Israel (2012) |
Personer i denne romanen snakker ofte om ”jødene” når de refererer til sionister eller israelere. Til tross for at jeg selv opplever bruken av dette ordet som støtende, både rent språklig og sosialt, gir det et riktigere bilde av hvordan folk faktisk snakker, og mitt mål som forteller er å være tro mot personene. Blant palestinere som lever med okkupasjon, brukes begreper som Israel, jødedom og sionisme ofte synonymt. Denne sammenblandingen av jødedom, sionisme og Israel er en av mange tragedier som har rammet denne delen av verden etter at staten Israel ble opprettet. Jødedommen er hjemmehørende i hele Midtøsten. Den jødiske arven fra Marokko og Egypt til Irak og Iran er en viktig del av og uløselig knyttet til vår felles historie, som en gang var ensbetydende med en opplyst og fremgangsrettet kultur. Sionismen, derimot, er en nasjonalistisk ideologi som ble født i Europa, og er blitt manifestert som en rasistisk stat i Midtøsten, der én folkegruppe har overherredømme. Tragisk nok har det overveldende flertallet av jødiske individer som har vært i kontakt med palestinere, nesten utelukkende kommet med dødsmaskiner, og de har etterlatt seg en terror og en elendighet som langt på vei har utvisket skillet mellom en høyverdig religion hjemmehørende i denne regionen og en kolonistat. Til syvende og sist var valget av ordet ”jødene” ikke mitt valg, men valget til personene i boken. Susan Abulhawa – Det blå mellom himmel og hav (2015) |
… skjønt de ikke trodde på Gud, hadde Han ikke desto mindre lovet dem Palestina. Ilan Pappe – Ti myter om Israel (2017) |
«Vi har all rett til å kalle Palestina for «eretz yisrael» og vi har rett til å bo der, akkurat som de andre, til og med litt mer. Men vi har ingen rett til å si til araberne: Kom igjen, fort, ha dere vekk herfra, her har dere ingenting å gjøre! For meg er det utillatelig uansett hvordan vi tolker tekstene og uansett hva vi måtte ha lidd». Amin Maalouf – De forvillede (2012) |
… sionismen … en mulighet til å skape den arabiske verden om til noe europeisk. Isabella Hammad – Pariseren (2019) |
Sionistenes ledere sa seg av taktiske grunner fornøyd med FN-vedtaket i 1947 om å dele Palestina i en jødisk og en palestinsk stat. For dem var forslaget kun et første skritt på vei mot en stor jødisk stat. Ti år tidligere, i 1937, hadde den fremste lederen, David Ben-Gurion, sagt: «Når vi har fått en stor nok hær etter opprettelsen av staten, vil vi oppheve delingen og ekspandere til hele Palestina.» Odd Karsten Tveit – Midtøsten på 200 sider fra 1820 til i dag (2020) |