|
…derfor blir det øvd så mye urett i verden. De våte øynene, de varme stemmene, de glødende hjertene – de danner alltid en skjoldborg om det som er slett. Johan Bojer - Troens makt (1903) |
Barmhjertighet rekker ikke langt. Skjønt kledelig er det. Sara Lidman – Vredens barn (1979) |
Sorg … er vanligvis bare selvmedlidenhet. Marianne Fredriksson - Simon og eiketrærne (1985) |
Ømheten er en skrekk for den voksne alder....Ømheten er et forsøk på å skape et kunstig rom, og det gjelder en avtale om at vi vil henvende oss til den andre som til et barn. Milan Kundera - Livet er et annet sted (1973) |
Gamle herrer kjenner man på at de skryter av fortidens lidelser og forvandler dem til et museum som de inviterer besøkende inn i … Milan Kundera - Avskjedsvalsen (1973) |
Folk elsker store ulykker, dramatiske forbrytelser. Slike hendelser ville blitt sett på med forferdelse, med angst, med fortvilelse i et godt samfunn der menneskene var opptatt av interessante måter å leve livet på. Men i et dødt samfunn er slike hendelser en stimulans. Behovet for å oppleve at følelsene tross alt er der, selv om de som oftest slumrer. Gunnar Lunde - Kanskje fins det fine dager (1976) |
Millioner av kryp knuses til døde hvert sekund under menneskenes føtter. Tusen millioner insekter dør hvert sekund ved hendene til bønder i deres åkrer. Disse sjelene dør, og de som overlever formerer seg igjen like fort. Hvorfor må vi bli sentimentale overfor død? Bare fordi vi er blitt pumpet fulle av sentimentale historier om djevler, engler, himmel og helvete? De er bare folks meninger, og det er alt de noen gang vil bli. Millioner av mennesker har forsvunnet fra jordens overflate. Selv ruinene av deres sivilisasjoner har forsvunnet på grunn av store naturkatastrofer. Hvem blir sentimentale? I stedet, burde folk være takknemlige for at de selv ikke ble ofre. Pramoedya Ananta Toer – Fotspor (1975) |
… sentimentalitet er for dem som ikke vet hva de skal gjøre videre. Nadine Gordimer – Burgers datter (1979) |
Om det å se på fjernsyn ikke fremskynder døden, får det iallfall døden til å virke forlokkende; for fjernsynet er så skamløst i sin romantisering og sentimentalisering av døden at det gir folk følelsen at de har gått glipp av noe – bare ved fortsatt være i live. John Irving – En bønn for Owen Meany (1989) |
… sentimentalitet er den mest selvopptatte figuren på følelsenes karneval. Lars Saabye Christensen – Pikkoloens bagasje (2022) |
... sentimentalitet er en form for ondskap, ... Kjell Westø – Svik 1938 (2013) |