I menneskehetens historie gis det endog hele århundrer som man kunne tenke seg utslettet, uten at noen skade var skjedd. Det er gjort mange alvorlige feilgrep her i verden, som – skulle man tro – i våre dager ikke engang et barn ville begå. Trange og krokete var de stier menneskeslekten slo inn på i sin søken etter den evige sannhet, og ofte førte de ut i ulende, mens dog den slagne, bene vei lå åpen foran denne samme menneskehet, lik den vei, som fører til tsarens strålende slott! Den er bredere og praktfullere enn alle andre veier, med solglans ved dag og fakkelskjær ved natt, men ved siden av den, rett forbi den, famler menneskene seg frem i det tetteste mørke. Og selv om de, opplyst av en himmelsk tanke, kom innpå denne vei, hvor ofte har de så ikke forstått å fare vill på nytt, å hildre hverandres blikk i tåke og å jage efter myrens lyktemenn, inntil de til slutt stod ved avgrunnens rand og forferdet spurte hverandre: "Hvor slipper vi ut? Hvor finnes en farbar vei?" Den nulevende slekt ser alt så klart og undrer seg over forfedrenes villfarelser, ler av deres tåpeligheter uten å ha øye for at historien er opplyst av en himmelsk ild, at hver bokstav i den roper høyt, at en advarende finger overalt peker frem mot den, den! Mot slekten som lever i dag! Men slekten som lever i dag ler, og hovmodig og selvsikker begynner den en rekke av nye villfarelser, som efterkommerne atter til sin tid vil le av. Nicolai Gogol - Døde sjeler (1842) Det som skiller den studerte fra den selvlærte, er ikke kunnskapens omfang, men forskjellen i vitalitet og selvtillit. Milan Kundera - Tilværelsens uutholdelige letthet (1983) Det er bare én ting som gjør en drøm uoppnåelig: frykten for å feile. Paulo Coelho - Alkymisten (1988) Det spiller ingen rolle hva du gjør eller hvem du er, ethvert menneske her på jorden vil alltid spille hovedrollen i verdens historie…. Paulo Coelho - Alkymisten (1988) Er det ikke merkelig at all kunnskap som kommer utenfra, prøver å få deg til å tro at du bare er en fluelort i universet? Men det som kommer innenfra deg selv, forteller deg sterkt og iherdig at du er alt og har alt. Marianne Fredriksson - Simon og eiketrærne (1985) Ubegrenset selvtillit oppveier utseendets manglende appell. Hari Kunzru – Den uekte (2002) … den som ikke har seg selv, må ha noen. Majgull Axelsson – Den jeg aldri var (2004) Av medgang kommer overmot, motgang er til å få forstand av. Cora Sandel – Alberte og friheten (1931) Husk at de andre er reddere enn deg. Isabel Allende – Paula (1994) Opp gjennom, århundrene har grensene endret seg flerfoldige ganger, senest i 2014, da Russland annekterte Krim. Grenser er ikke hugget i stein; de nye grensestolpene i glassfiber er lettere å flytte på. Verdens største land har lav selvtillit; økonomien er nedadgående, og befolkningen minker. Behovet for selvhevdelse er desto større. Erika Fatland – Grensen (2017) ... den som har god grunn til å tro på seg selv ... blåser seg [aldri] opp for at andre skal tro på ham. Charles Dickens – David Copperfield (1850)