…svindleren eller bedrageren betrakter [neppe] seg selv som sådan… Svindleren vil forskjønne sine handlinger på tusen vis for å stå der i et gunstig lys, hvilket ikke er å oppfatte som ondskap, men som villfarelse. Llorenç Villalonga - Bearn (1956 – 1961) … det er en kløft mellom det vi er og det vi tror vi er. Amin Maalouf – Identitet som dreper (1999) Skreddere er noen underlige skruer – de jobber med ørsmå nåler, men sprader omkring som om de bar på digre sverd. Rohinton Mistry – Balansekunst (1995) Den udugelige presenterer seg alltid som ekspert, den grusomme som barmhjertig, synderen som from, ågerkarlen som velgjører, den smålige som patriot, den arrogante som ydmyk, den vulgære som elegant, og den erkedumme som intellektuell. Carlos Ruiz Zafón – Engelens spill (2008) … noen blomster er røde og vet ikke at de er tulipaner. Men det vet mennesket. Odd Eidem – Kala (1971)