|
… det er de store krigene som slutter, ikke de små som bare var deres forlengelser i fredstid. Andrej Makine – Rekviem for Russland (2000) |
… du er i Russland. Man finner gjerne en proporsjonal linje mellom forbruket og avstand til nærmeste by. Dess lenger ute i periferien man befinner seg, dess høyere opp mot glassets rand når vodkaen. MiRee Abrahamsen – Det ville Østen (2012) |
Jeg tror ikke det finnes noe annet land hvor livets skapende krefter er revet så langt løst fra hverandre som hos oss i Russland. Maksim Gorkij – Nattevakten |
Opp gjennom, århundrene har grensene endret seg flerfoldige ganger, senest i 2014, da Russland annekterte Krim. Grenser er ikke hugget i stein; de nye grensestolpene i glassfiber er lettere å flytte på. Verdens største land har lav selvtillit; økonomien er nedadgående, og befolkningen minker. Behovet for selvhevdelse er desto større. Erika Fatland – Grensen (2017) |
… alle gjør feil, selv Gud! … Gjorde ikke Gud selv en feil da han plasserte jødene i Russland, slik at de ble pint som om de skulle vært i helvete? Isaac Babel – The Odessa Stories (1923) |
Det var farlig å røre den konstruksjonen. Den stalinistiske … sovjetiske … kall den hva du vil. Vår stat var alltid i en tilstand av mobilisering. Fra første dag. Den var ikke tenkt for et liv i fred. Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013) |
Russiske kvinner har aldri hatt normale menn. De pleier og leger dem! De ser på mannen sin dels som en helt, dels som et barn. De frelser ham. Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013) |
I Russland har vi elsket straffanger i uminnelige tider, for riktignok er de syndere, men samtidig martyrer. Så de behøver støtte og trøst. Det finnes en helt kultur knyttet til medlidenheten, og den hegnes om med stor omsorg, særlig i mindre byer og landsbyer. Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013) |
… i Russland kan alt forandres på fem år og ingenting på tohundre. Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013) |
En ekte sønn av det russiske folk faller alltid på sin post og gir fedrelandet det dyreste han eier – sitt liv. Mikhail Sjolokhov – Stille flyter Don (1926) |
… når dagens russiske lederskap skal gjenreise nasjonens selvbilde, blir til og med historien uforutsigelig. Geir Pollen – Volga (2021) |
Allerede de første tsarene skjønte at landets kolossale utstrekning kunne brukes til å kvitte seg med uønskede mennesker: Det var bare å sende dem langt nok bort, så ar de ute av syne, ute av sinn. Geir Pollen – Volga (2021) |
Det er bjerkeriset som har gjort Russland stort og mektig. Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij – Brødrene Karamasov (1880) |
... verden idag kan bare beherskes av de virkelige stormakter, alle andre land må oppgi sin suverenitet og avfinne seg med å være satelitt-stater uten egen utenriks-, militær- eller økonomisk politikk. ... USA og Rossija er utvalgt av Gud til å herske over verden. Jens Bjørneboe – Kruttårnet (1969) |
Det eneste som kan frelse verden nu, er en revolusjon i Rossija og en borgerkrig i USA. Men det kjedelige er at makthaverne vil prøve å forhindre borgerkrigen og revolusjonen ved å starte kriger mot andre land. Jens Bjørneboe – Kruttårnet (1969) |
Når vi har hengt siste russer i tarmene på siste amerikaner og derefter delt resterende stormakter opp i fredelige små kommuner, vil jorden igjen bli beboelig. Jens Bjørneboe – Stillheten (1973) |
Som alle totalitære land har også Russland lidd av mindreverdighetskomplekser gjennom århundrer og mest lumske av dem er antagelig landets egen imperialisme. Nino Haratischwili – Det åttende livet (2014) |
Det skjer igjen og igjen med autoritære regimer, det er nesten forutbestemt, at lederen blir stadig mer frakoblet virkeligheten og omgir seg med folk som bekrefter det han vil høre. Åsne Seierstad – Ufred – Russland fra innsiden (2025) |
I Russland sparker man ofte mot offeret. Åsne Seierstad – Ufred – Russland fra innsiden (2025) |