Hvert eneste menneske bærer i seg en dose med naturlig opium, som uavlatelig utsondres og fornyes. Og regner vi fra fødsel til død, hvor mange timer kan vi telle opp som inneholder virkelig nytelse… Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) For ikke å bli Tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans! Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag. Charles Baudelaire – Prosadikt (1869) Det som sies om alkoholen kommer fra folk som står i et platonisk forhold til narkotika. De vet ikke hva de snakker om. De ser ulykkene som alkoholen tilsynelatende er skyld i, og så krever de avholdenhet. Forbudet var den naturlige konsekvens av denne naiviteten. Det er ikke så enkelt med trangen til beruselse at man bare kan forby den. Åpenbart tror man at noen drikker fordi det smaker godt, - sukkertøy, kaffe og bløtkake, - og så vaser man om karakterløshet når folk ikke kan slutte. Det er latterlig å si til drankeren at han må slutte. Han har intet høyere ønske enn å slutte. Drikkfeldighet har sine årsaker som all annen galskap, og kan bare helbredes ved å fjerne årsakene. Allerede Holberg forsto dette, og vi vet i virkeligheten alle at han hadde rett, - ellers ville det han sa om Jeppe aldri fått en slik livskraft. Alkoholismen er en flukt fra ulykkesfølelse. Ulykken er ofte av sosial art, men kan være nesten hva som helst. Svært ofte kjenner drankeren den ikke selv. Aksel Sandemose - Vi pynter oss med horn (1937) Jeg har selv mer enn en gang vært beruset, mine lidenskaper har mer enn en gang brakt meg til vanviddets rand, og jeg beklager ingen av delene: for det har lært meg å forstå hvorfor alle usedvanlige mennesker, alle som har utrettet noe stort, noe tilsynelatende umulig, fra tidenes morgen er blitt stemplet som drankere og vanvittige. Johan Wolfgang von Goethe – Unge Werthers lidelser (1774) Dette var lykken. Lykken ved å drikke. Ved bli full. Drikke seg fra sans og samling i venners lag uten nebbete kommentarer. Få helle i seg så pikken sto og tunga blafret som en vimpel i munnen. Tømme flasken og straks få en ny satt på bordet, slippe å puge og måle med linjal, slippe å betale, slippe å sitte blakk og nesten edru på et eller annet stivt utested og lure på hvor kompisene ble av. Mikael Niemi – Populærmusikk fra Vittula (2000) Faren med alkoholen er at man blir lykkelig av den, og den som er lykkelig behøver ikke drikke. Derfor gjelder det å drikke seg så full at man ikke husker at man var lykkelig, slik at man kan begynne igjen neste dag. Charlie Christensen – Arne And (1989) Bare i de tilfelle hvor barna ropet lyst på brennevin, burde de få nyte drikken, men da i så rikelige mengder at de ble syke. De ville da miste lysten på brennevin. Vilhelm Moberg – Utvandrerne (1949)