|
… sett en ørn i bur, og den vil bite i stengene, enten de så er av jern eller gull. Henrik Ibsen – Hærmennene på Helgeland (1858) |
Pengene kommer ikke til den hederlige; hederen kommer til den rike. Agnar Mykle – Lasso rundt fru Luna (1954) |
Det er bedre å ha en håndfull Bibelen (Pred 4.6) |
Enhver rik mann betrakter rikdom som en karakteregenskap. Enhver fattig mann likeledes. All verden er i sitt stille sinn overbevist om dette. Bare logikken skaper visse vanskeligheter, idet den påstår at besittelse av penger muligens kan gi opphav til visse egenskaper, men aldri selv være en egenskap. Ved nærmere ettersyn holder ikke dette stikk. Enhver menneskelig nese lukter uvergelig straks den fine duften av uavhengighet, av å være vant til å befale, vant til alltid å rekvirere det beste til seg selv, av lett verdensforakt og bestandig bevisst maktansvar, som stiger opp av en stor og sikker inntekt. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Bare folk som ikke har penger, forestiller seg rikdom som en drøm; mennesker som besitter den, bedyrer derimot ved enhver anledning, når de treffer sammen med folk som ikke besitter den, hvilke ubehageligheter den påfører dem. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Kjedsomheten dreper elskoven like sikkert som gift, hvis den i de hele tatt har vært til stede før giftermålet. Og allikevel er det slik som en filosof ville si det: At hos folk som er rike nok til å la være å arbeide, medfører den en dyp følelse av kjedsomhet ved alle dagligdagse nytelser, og det er bare hos de goldeste naturer blant kvinnene den ikke bereder grunnen for kjærligheten – utenfor ekteskapet. Stendhal - Rødt og Sort (1830) |
… hvilken hersker – og særlig en som en gang hadde vært et utskudd – ville noen gang si at han var rik nok og trygg nok? John Man – Djengis Khan (2004) |
… Sverige fulgte det grunnprinsipp at de rike får sosialhjelp og de fattige får fri konkurranse. Per Olov Enquist - Beretninger fra de innstilte opprørenes tid (1974) |
… rikdom er synd og fattigdom er straff, men Gud ønsker tydeligvis ikke at det skal være sammenheng mellom synden og straffen. Noen synder og andre straffes. Det er verdens gang. Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002) |
… verdenshistorien er fortellingen om titusen år med krig mellom den rike og den fattige. Hver side prøver hele tiden å narre den andre: og det har vært sånn siden tidenes begynnelse. Den fattige vinner noen få slag (som pissing i blomsterpotter, sparking av kjeledyr etc.), men selvsagt har den rike vunnet krigen i titusen år. Aravind Adiga – Hvit tiger (2008) |
De store og rike begår nesten like mange nedrigheter som de små og fattige, men de begår dem i skyggen og viser isteden frem sine dyder: på den måten forblir de store. De små utfolder sine dyder i skyggen og fremviser sin elendighet i fullt dagslys: derfor foraktes de. Honoré de Balzac – Tapte illusjoner (1843) |
Ingenting er mer foraktelig enn de rikes forakt for de fattiges begjær. Muriel Barbery – Pinnsvinets eleganse (2006) |
Bare de dumme stjeler fra de rike. De kloke stjeler fra de fattige. Carsten Jensen – Vi, de druknede (2006) |
Det er bedre å miste enn aldri å ha hatt. Jonathan Safran Foer – Ekstremt høyt og utrolig nært (2005) |
Langs breddene av alle store elver finner man et monument av overflødigheten. Amitav Ghosh – Tidevannslandet (2004) |
Ville det være like morsomt å være rik, hvis det ikke fantes fattige som minte deg om din lykke? Kenizé Mourad – I den døde prinsessens navn (1987) |
Det er ingen oppkomlinger hater mer enn andre oppkomlinger. Simon Sebag Montefiore – Dynastiet Romanov (2016) |
Fra skolebøgerne vidste man, at alle Amerikas milliardærer begyndte som avisdrenge eller skopudsere. Hans Scherfig – Den store chance (1957) |
Hva kommer det av kamerater, at jo rikere folk er, dess større gniere er de? Mikhail Sjolokhov – Stille flyter Don (1926) |
Jeg har tjent meg rik på uærlig vis – på ærlig vis lar det seg jo ikke gjøre. Mikhail Sjolokhov – Stille flyter Don (1926) |
Når den fattige arver en formue, venner ha seg fort til det å være rik, og så skaffer han seg nye sorger. Johan Bojer – Vårt rike (1908) |
… han hatet det han ønsket å bli: Urørlig rik. Tore Renberg – Skada Gods (2017) |
En mann kan være aldri så rik, rik nok blir han aldri. Hans Fallada – I en ulvetid (1937) |
Det er ingen som blir rike av å arbeide, … Isabel Allende – Amandas gåte (2013) |
Det er bare de rike som kan gjenfinne den tapte tid. For de fattige tegner den bare opp d vage sporene på veien mot døden. Og for å holde ut, er det best å ikke huske for mye. Albert Camus – Det første menneske (1994) |
Den som har alt, har råd til å være sjenerøs. Hilde Susan Jægtnes – Jeg grunnla De forente stater (2022) |
Rik er ikke den som eier sølv og gull, men den er rik som kan nøye seg med lite. Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948) |
… den rike blir alltid rik, selv om man iblant presser av ham den overflødige saften. Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948) |
Det spesielle med rike folk er at dei trur at dei kan kjøpe alt mulig, også sin eigen skjebne, også sin eigen utgang på livet. Frode Grytten – Den dagen Nils Vik døde (2023) |
Ingen sønner av oligarker er hittil mobilisert til fronten. Ingen. Om de så har ett eller tre pass. Åsne Seierstad – Ufred – Russland fra innsiden (2025) |