|
I Kristi lidelse er apestadiet stivnet til legende. Lynsj-justisen er bikkjeseksualitet. Bibelens pasjonshistorie er ikke vesensforskjellig fra hva negrer daglig risikerer i Sørstatene. Aksel Sandemose - Vi pynter oss med horn (1937) |
Ingen europeere bryr seg om bevis. Når en mann har et svart ansikt, er mistanke bevis. George Orwell – Burmese Days (1934) |
… den vestlige journalistikkens regel: Ett hundre svarte som blir drept, tilsvarer én hvit Chimamanda Ngozi Adichie – En halv gul sol (2006) |
I våre rettssaler er det slik at når en hvit manns ord står mot en svart manns, er det alltid den hvite som vinner. Harper Lee – Drep ikke en sangfugl (1960) (1960) |
Rasisme fins i Amerika, men alle rasistene er borte. Rasistene hører fortiden til. Rasistene er de onde, hvite mennene med stramme lepper i filmene om borgerrettighetstiden. Greia er: Rasismen manifesterer seg annerledes, men språket er det samme. Hvis du har lynsjet noen, kan du ikke kalles rasist. Hvis du ikke er et blodsugende monster, kan du ikke kalles rasist. Noen må kunne si at rasister ikke er monstre. De er mennesker med kjærlige familier, vanlige folk som betaler sin skatt. Noen må få jobben med å avgjøre hvem som er rasister og ikke. Eller kanskje det er på tide å slenge ordet ”rasist” på dynga. Finne noe nytt. Som rasesyndrom. Og vi kunne dele dem som lider av dette syndromet inn i kategorier: mild, middels og akutt rasesyndrom. Chimamanda Ngozi Adichie – Americanah (2013) |
… rase er ikke biologi; rase er sosiologi. Rase er ikke genotype; rase er fenotype. Rase har betydning på grunn av rasismen. Og rasismen er absurd fordi den handler om utseendet. Ikke om blod. Den handler om hudfarge og formen på nesa og det krusete håret. … Hvis en tilfeldig svart fyr begår en forbrytelse i dag, kan Barack Obama bli stoppet og måtte gjennomgå et lite forhør fordi han passer til profilen. Og hva ville den profilen ha vært? ”Svart mann.” Chimamanda Ngozi Adichie – Americanah (2013) |
… tross mange, veldig store forskjeller hørte Imperial India, Fascist Italia og Nazi Tyskland alle til sammenlignbare universer. Alle var i ulik grad autoritære; alle gjorde mye for å demonstrere sin storhet; alle var basert på en myte om rasemessig overlegenhet og støttet seg i siste instans på vold. William Dalrymple – City of Djinns (1993) |
Personer i denne romanen snakker ofte om ”jødene” når de refererer til sionister eller israelere. Til tross for at jeg selv opplever bruken av dette ordet som støtende, både rent språklig og sosialt, gir det et riktigere bilde av hvordan folk faktisk snakker, og mitt mål som forteller er å være tro mot personene. Blant palestinere som lever med okkupasjon, brukes begreper som Israel, jødedom og sionisme ofte synonymt. Denne sammenblandingen av jødedom, sionisme og Israel er en av mange tragedier som har rammet denne delen av verden etter at staten Israel ble opprettet. Jødedommen er hjemmehørende i hele Midtøsten. Den jødiske arven fra Marokko og Egypt til Irak og Iran er en viktig del av og uløselig knyttet til vår felles historie, som en gang var ensbetydende med en opplyst og fremgangsrettet kultur. Sionismen, derimot, er en nasjonalistisk ideologi som ble født i Europa, og er blitt manifestert som en rasistisk stat i Midtøsten, der én folkegruppe har overherredømme. Tragisk nok har det overveldende flertallet av jødiske individer som har vært i kontakt med palestinere, nesten utelukkende kommet med dødsmaskiner, og de har etterlatt seg en terror og en elendighet som langt på vei har utvisket skillet mellom en høyverdig religion hjemmehørende i denne regionen og en kolonistat. Til syvende og sist var valget av ordet ”jødene” ikke mitt valg, men valget til personene i boken. Susan Abulhawa – Det blå mellom himmel og hav (2015) |
Med strategisk sterilisering – først av kvinnene, men med tiden begge kjønn – kunne vi frigi dem fra slaveriet uten frykt for at de vil slakte oss når vi lå og sov. Colson Whitehead – Den underjordiske jernbanen (2016) |
Negrene syntes at alle hvite folk lignet på hverandre, men de prøvde å se forskjell på dem. Til sammenlignet syntes hvite folk at alle negre lignet på hverandre, men de hvite brydde seg som regel ikke om å huske ansiktet til en bestemt neger. Carson McCullers – Hjertet er en ensom jeger (1940) |
Russerne trenger «svartinger» for at de selv skal føle seg «hvite», se på noen ovenfra og ned. Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013) |
Antisemittisme i USA og Europa lå også bak da mange gikk inn for å opprette en jødisk stat i Midtøsten fremfor å love beskyttelse gjennom statsborgerskap i eget land. Odd Karsten Tveit – Midtøsten på 200 sider fra 1820 til i dag (2020) |
Begrepet urenhet og vederstyggelighet var ingen oppfinnelse av Abrams sæd og på ingen måte forbeholdt Sems barn. Thomas Mann – Josef og hans brødre III (1936) |
Tæller mennesker slet ikke i Deres regnskab. Ikke mennesker, Ostmenschen, korrigerer han mig med en isnende kulde. Kirsten Thorup – Indtil vanvid, indtil døden (2020) |
Her i Amerika var det bare lov å piske svart hud, ikke hvit. Vilhelm Moberg – Nybyggerne (1956) |
… indianerne, var de edle ville, de stolte, de autonome, … ble … jo nesten utrydda. Det er et av de mest vellykka folkemordene i historia. Per Petterson – Mitt Abruzzo (2021) |
For den gamle tiggeren var blitt ung, den spedalske var frisk, og den svarte var blitt en vakker, hvit mann. Selma Lagerlöf – Kristuslegender (1904) |
… så stor var deres forakt for andre raser at slaveeierne i sørstatene tilkalte veterinæren når en neger ble syk. Isabel Allende –En lykkens datter (1999)) |
… abort var nøkkelen til Amerikas redning, abort for de rette demografiske gruppene, for svarte, latinos, sosialhjelpsmottakere som begynner å formere seg så snart de er gamle nok, noe måtte gjøres, noe måtte definitivt gjøres, abort var svaret, en måte å kontrollere befolkningen på som den hvite majoriteten gjorde lurt i å støtte før det var for sent - … Joyce Carol Oates – Svart vann (1992) |
… hun må ikke åpne en setning med at hun ikke er rasist, men – for det er nå blitt rasistenes fremste kjennetegn. Ingvar Ambjørnsen – Yoko Ono er en sjarlatan (2020) |
Negrene er bygd for tungt arbeid, de føler mindre smerte og tretthet, hjernen deres er begrenset, de er ikke i stand til å nå erkjennelser, de er voldelige rotete, late, og de mangler ærgjerrighet og edle følelser. Isabel Allende – Øya under havet (2009) |
... ”hos oss er de to store inndelingene i samfunnet ikke rike og fattige, men hvite og svarte; og alle de førstnevnte, så vel fattige som rike, tilhører overklassen og blir respektert og behandlet som likeverdige”. Ketil Raknes – Hvit makt (2024) |
Grunnpremisset har hele tiden vært at reell likebehandling av hvite og svarte er det samme som rasisme mot hvite. Ketil Raknes – Hvit makt (2024) |
Hvis du mener at de er slike villdyr, hvorfor anstrenger du deg da for å lære dem cricket? Abdulrazak Gurnah – Svik (2005) |
… historien må skrives om for å frigjøre den fra perspektivene til den hvite manns rasisme og eurosentrisme. Terje Tvedt – Norske tenkemåter - Tekster 2016 – 2024 (2024) |
Hitler forsøkte å gjøre det samme innenfor Europa, som de hvite inntil idag gjør utenfor Europa. Jens Bjørneboe – Stillheten (1973) |