…diktaturet livnærer … seg på forkjærligheten for bekvemmelighet. Jo flittigere ledelsen er, jo mindre behov for vold har den. Det er lettere å sperre inne dem vi er for late til å snakke med. György Konrad – Taperen (1979) "Jeg ville ha makt for å skape rettferdighet!" skrek diktatoren … "Men for å få den måtte jeg begå urett. Alle som søker makten må det. Jeg ville gjøre slutt på undertrykkelsen, men for å klare det måtte jeg fengsle og tilintetgjøre dem som ville hindre meg i det. Jeg måtte selv bli undertrykker. For å avskaffe volden må vi bruke vold. For å utrydde nøden må vi framkalle nød. For å gjøre krigen umulig må vi føre krig. For å redde verden må vi utslette verden. Der har du sannheten om makten!" Michael Ende - Speilet i speilet (1984) … Sverige fulgte det grunnprinsipp at de rike får sosialhjelp og de fattige får fri konkurranse. Per Olov Enquist - Beretninger fra de innstilte opprørenes tid (1974) Når en stormakt har egen interesse av å intervenere til "beskyttelse" av de små, så gjør de det uten noen traktat. Har de ingen slik interesse, lar de være å intervenere tross en traktat. Sigurd Evensmo - Ut i kulda (1978) I sitt skrift Styringskunst skriver Ho Yen-hsi: Hver ny generasjon er som en kvinne med sine månedlige renselser. Etter en periode med labilitet, opphovning og dårlig humør følger det obligatoriske blodet. Først deretter vender livet tilbake til ro og orden. Mennesket er ondt og grusomt, men det som er verre, er at det også har en revisors sjel og stadig krever nye verifikasjoner på gamle feiltrinn. P. C. Jersild - Genienes tilbakekomst (1987) … politikken er det minst vesentlige her i livet og det minst verdifulle. Politikken er det skitne skummet på elven, mens elvens eget liv utspiller seg meget dypere. Milan Kundera - Avskjedsvalsen (1973) Hvis vitenskap og kunst i virkeligheten er historiens egentlige og rette arena, så er politikken derimot et lukket vitenskapelig laboratorium der man gjør uhørte eksperimenter med mennesket. Milan Kundera - Avskjedsvalsen (1973) Daglig møter vi angsten, i avisene, i politikk, overalt. Mennesker nærmer seg et nytt problem ladet med affekt. De tror at de deler seg efter meninger, men de deler seg efter angstform. Skal det være valg går terroren med sitt blanke kranium grinende gjennom gaten. Når man ikke våger å sette sin lit til velgernes fornuft, men bygger på det ukontrollerbare, svevende og meningsløse og blir regjering på det, ville det være nærliggende om man søkte årsakene til samfunnsulykkene her. Aksel Sandemose - En flyktning krysser sitt spor (1933) Umusikalske mennesker blir politikere, de kan ikke hanskes med famlende toner …De orker ikke det motsetningsfylte, det ikke entydige. Göran Tunström - Tyven (1986) I politikken, min venn, er det dessverre ikke den snorrette linje som fører til målet. Nils Kjær – Det lykkelige valg (1913) Et parti, det er liksom en kjøttkvern, det; det maler alle hodene sammen til en grøt; og derfor så blir de også grøthoder og kjøtthoder, alle i hop! Henrik Ibsen – En folkefiende (1882) For politikere er det å vedta lover det samme som å pisse … Det renner ned i sluket alt sammen. Rohinton Mistry – Balansekunst (1995) … det mest nedverdigende ved forholdende vi lever under – ikke bare i Burma, men mange andre steder også … at politikken har invadert alt, ikke spart noen ting … religionen, kunsten, familien … den har underlagt seg alt … det nytter ikke å slippe unna den … og likevel, kan det tenkes noe mer uvesentlig, når det kommer til stykket? Hun forstår det … bare hun … og det er det som gjør henne mye større enn en politiker. (sagt om Aung San Suu Kyi) Amitav Ghosh – Glasslottet (2001) … i politikken er nederlaget en forberedelse til seieren … Irène Némirovsky – Storm i juni (1942) Når det gjelder kjærligheten, er forsiktighet vanligvis ingen dyd, i motsetning til i politikken. Nelson Mandela – Veien til frihet (1994) Er politikk bare et påskudd for å løpe fra det ansvaret man har, en unnskyldning for ikke å sørge for andre slik man gjerne ville? Nelson Mandela – Veien til frihet (1994) Politikk kan være en forholdsvis hederlig ting i historiens hvilepauser. Men på dens kritiske vendepunkter er det ikke mulig å følge noen annen regel enn den gamle at målet helliger midlet. Arthur Koestler – Mørke midt på dagen (1940) Det hevdes at naturen avskyr tomrom, og det samme kan sies om politikken. Daniel Mason – Pianostemmeren (2002) Biologer står i våre dager alltid under press for å bringe sine funn i samklang med politikken. Høyreorienterte politikere knegår dem for å få dem til å finne gener for alt mulig, fra fattigdom til terrorisme, så de kan få alibi for å kastrere de fattige eller kaste en atombombe over Midtøsten. Venstresida går i spinn bare de sier noe som helst om det biologiske uttrykk for menneskelige karaktertrekk: der er det kun bevissthet og sjel i den andre enden av skalaen. Amitav Ghosh – Calcutta-kromosomet (1995) Å bygge opp noe er ikke det samme som å drømme om det. Å bygge opp noe er alltid et spørsmål om veloverveide kompromisser. Amitav Ghosh – Tidevannslandet (2004) ... sosialdemokratiet er ingen julenisse. Roy Jacobsen – Seierherrene (1991) Folk døydde av vanskjøtsel, av korrupsjon, av overgrep, og likevel, kvar gong det var nytt val, gav folket entusiastisk støtta si til politikarar som gjorde livet deira utoleleg. Elena Ferrante - Dei som flyktar og dei som blir (2013) Det er ikke tyngdekraften som styrer samfunnet, for ofte faller man oppover og ikke nedover. Amin Maalouf – De forvillede (2012) Imperialismens tid og Vestens oppgang var bygd på kapasiteten til å bruke vold i stor skala. Opplysningstiden, veien til demokrati, borgerrettigheter og menneskerettigheter var ikke et resultat av en usynlig kjede tilbake til antikkens Athen eller en naturtilstand i Europa, de var fruktene av politisk, militær og økonomisk suksess på andre kontinenter. Peter Frankopan – Silkeveiene (2015) For meg er det berre to slags politikere, det er sparkdeisomliggnede og sosialistar. Desse sparkdeisomliggnede stør «det private initiativ» og er oftast godt i gang med å snyte på skatten rundt 20, har etablert eiga bedrift rundt 30, vorte respektable menn med hengemage som syslar med vinklubbar og jakt rundt 40, og rundt 50 har dei vore frimurarar for å prøve å vinne tilbake den for lengst selde sjela si … Bergsveinn Birgisson – Soga om vêret (2003) Vil De bli gjenvalgt, så får De lære Dem til å snakke når det skal snakkes, og tie når det skal ties, og stemme når det skal stemmes, og forsvinne når De ikke skal være til stede under voteringa. Johan Bojer – Et folketog (1916) De radikale pep til den radikale politikk, de konservative klappet til den. Vet dere virkelig hva dere piper og klapper til? Masken! Selv mener dere nemlig ingen verdens ting. Johan Bojer – Fangen som sang (1913) Du blir i den ene tidsalder profet, i den andre general, i den tredje prest, men revolusjonstaler – det blir du i vår ti. Det er den samme person. Stormen er i ditt sinn, og hvem kan så holde uværet tilbake? Johan Bojer – Dyrendal (1919) Hva er politikk annet enn krig med andre midler. Joyce Carol Oates – Blond (1999) Hva er politikk annet enn døgnfluers narrespill, jakten på det nytteløse? Joyce Carol Oates – Fordi det er bittert og fordi det er mitt hjerte (1990) Politikk: forhandle om makt. Erotikk: forhandle om makt. Joyce Carol Oates – Svart vann (1992) Den eneste ikke-korrupte politikeren er en som ennå ikke er blitt kontaktet, … Joyce Carol Oates – Barnevakten (2022) ... verden idag kan bare beherskes av de virkelige stormakter, alle andre land må oppgi sin suverenitet og avfinne seg med å være satelitt-stater uten egen utenriks-, militær- eller økonomisk politikk. ... USA og Rossija er utvalgt av Gud til å herske over verden. Jens Bjørneboe – Kruttårnet (1969) Snart vil man inndele blomsterne i demokratiske og reaktionære og tale om folkevalgte dyr modsat de privilegerede! Henrik Stangerup – Vejen til Lagooa Santa (1981)