Det som man selv er, det er det eneste man ikke er. Det som andre tror at en er, det er det man er. Halldór Kiljan Laxness – Brekkukotkrønike (1957) Personligheten din er den rollen eller de rollene du er mest komfortabel med. Alek Jo mer han [Buddha] tenkte, … , jo klarere så han at det vi kaller ”selv” er en illusjon. Jo nærmere vi undersøker oss selv, desto vanskeligere blir det, etter hans syn, å peke ut en selvstendig væren. Den menneskelige personlighet var ikke noe statisk fenomen som det skjedde ting med. Karen Armstrong – Buddha (2000) Har ikke ethvert normalt menneske minst et dusin personligheter i seg? Og er ikke forskjellen bare den at de friske undertrykker dem og de syke slipper dem fri. Hvem er da syk? Erich Maria Remarque – Den sorte obelisk (1956) Man blir til slutt det man ser i øynene til dem man lengter etter. Carlos Ruiz Zafón – Engelens spill (2008) En guds ideal – det er å bli menneske og likevel vite at han kan bevare sin makt, mens menneskets drøm er å bli gud uten å gi slipp på sin personlighet. André Malraux – Menneskets lodd (1933) [gjenfødelse] … dersom … et menneskets personlighet opphører, og at dets jeg-bevissthet går tapt, slik at det ikke finnes noen som helst spor av den i hans neste liv, og en fullstendig ny personlighet og en helt annen jeg-bevissthet kommer til, … tror jeg at forskjellige gjenfødelser … ikke er mer betydningsfullt knyttet til hverandre enn livet til alle de individene som tilfeldigvis lever på det samme tidspunktet. Med andre ord føler jeg at begrepet gjenfødelse i så fall ville være praktisk talt meningsløst. Yukio Mishima – Sne om våren (1968) Er det overhovedet relevant at tale om en personlighed adskilt fra partiet i das Reich? Kirsten Thorup – Indtil vanvid, indtil døden (2020)