|
Vi har vennet oss til å forbinde uskyld med paradis og samhørighet med alt levende, men uskyld er ensomhet og blindhet, en fryktelig uberørthet og isolasjon fra livet ... Menneske blir man først når man ikke lenger er uskyldig. Carsten Jensen – Jeg har sett verden begynne (1999) |
Fra de mest usunne trakter eller fra de traktene hvor en har lidd mest, kan det komme pust som minner om paradisets dufter. I et lunkent og kjedelig liv gir minnene om lidelser en udefinerbar nydelse. Honoré de Balzac - Tapte illusjoner (1843) |
Da de første misjonærene i Afrika fikk se malte villmenn med masker danse rundt bålet, tenkte de at de nettopp nå så noe som lignet et helvetesritual. Men i virkeligheten hadde de støtt på de siste restene av paradiset. Danserne var kanskje plaget av onde ånder, sult eller tørke; men de ble verken tynget av en syndig fortid eller av en hevngjerrig, dømmende fremtid, visjonen av apokalypsen svevet ikke over dem. De levet fremdeles i menneskehetens barndom. Ivan Klíma – Kjærlighet og søppel (1989) |
Det er ikke mennesket som ble jaget ut av det jordiske paradis, men Gud. Og mennesket har underlagt seg hans skaperverk for å ødelegge det. Jean-Christophe Rufin – Rødt Brasil (2001) |
… togene til paradis er alltid lokaltog som stanser ved dampende og klaustrofobiske stasjoner. Ekspresstogene går bare til helvete. Antonio Skármeta – Postmannen og Pablo Neruda (1986) |
Forbryterregimer er ikke formet av forbrytere, men av begeistrede entusiaster som var overbevist om at de hadde funnet den eneste veien til paradiset. Og denne veien forsvarte de tappert – i den forbindelse ble mange mennesker henrettet. Senere ble det klart som dagen at paradiset ikke finnes og at entusiastene følgelig var mordere. Milan Kundera - Tilværelsens uutholdelige letthet (1983) |
Ingen kunstnerisk fantasi har nogensinde kunnet opfinde skønheder og glæder, som overgik virkelighedens. Ingen maler har nogensinde malet et paradis, som han ikke har sett her på jorden, han har højst kunnet se det, som andre var blinde for. Kunstnerne maler den verden, de er i. De kan ikke slippe ud af virkeligheden, hvordan de så bærer seg ad. De kan højst mildne lidt på den og udelade dens overdrivelser, men de kan aldrig male den underligere, end den er. Hans Scherfig – Kunstneren og motivet (1946) |
Jomfru Maria er den myke, feminine, moderlige figur som du kan be til så hun kan gå i forbønn hos den strenge, hypermaskuline, faderlige Gud. … om Gud ønsket å holde deg i skjærsilden i lange tider, var det mulig for jomfru Maria å lure deg ut, inn i paradiset, gjennom bakdøren. Joyce Carol Oates – En enkes fortelling (2011) |
Deres oppfatninger om paradiset var beskjedne – et sted hvor elvene hadde fisk og skogene dyr å jakte på. Mario Vargas Llosa – Han som snakker (1987) |
Eg ser ikkje for meg noko paradis. Tore Renberg – Lorden (2024) |