…da ørkenen ikke kan by på oppnåelige rikdommer, da det i ørkenen intet er å høre, intet å se, tvinges man til å innse at når åndens liv ikke sløves herute, men tvert imot styrkes, så er det fordi det som lever i mennesket først og fremst er de usynlige muligheter. Mennesket styres av ånden. Her ute i ørkenen er min egen verdi lik verdien av det som er hellig for meg. Antoine de Saint-Exupéry - Brev til et gissel (1945) …ørkenen er ikke der man tror den er, Sahara er mer levende enn en storby, og selv den mest myldrende travle by blir øde og tom hvis livets vesentligste poler mister sin styrende kraft. Antoine de Saint-Exupéry - Brev til et gissel (1945) Alle har sin måte å leve på, og sin måte å dø på. Men det betyr ingenting. Det eneste som alltid er tilbake, er ørkenen. Det eneste som virkelig lever, er ørkenen. Haruki Murakami – Vest for solen, syd for grensen (1992) … resultatet av uvitenhet er likegyldighet, og likegyldighet er en ørken som kan legge et helt land øde. Pearl S Buck – Den spirende bambus (1964) … I ørkenens tid er “snart» bare litt mindre enn en evighet. Jean-Christophe Rufin – Abessinieren (1997) … den overveldende ørkenen der både mennesker, dyr, vann, sand og gull har den samme fargen, den samme verdien, den samme uendelige meningsløshet. Amin Maalouf – Leo Afrikaneren (1986) Sanden holder seg aldri i ro, den er myk og føyelig. Sanddynene flytter seg fra natt til natt, vinden skaper dem, utsletter dem, flytter dem dit den vil, gjør dem mindre, gjør dem større. De ligger der truende, mangfoldige, omkranser Piura som en mur, hvit i gryningen, rød i kveldingen, brun om natten, og dagen etter har de flyktet og kan sees spredt, i det fjerne, som utslett på ørkenens hud. Mario Vargas Llosa – Det grønne huset (1967) ... sannheten er mangfoldig som ørkenens sandkorn. Per Olov Enquist - Lewis reise (2001)