… ordene slutter å bety noe hvis man begynner å skrike.

Halldór Kiljan Laxness – Brekkukotkrønike (1957)

Det finnes ord som, lik trompeter, cymbaler og gjøglernes stortromme, alltid tiltrekker publikum. Ordene skjønnhet, ære, poesi har en trolldomskraft som virker besnærende selv på de groveste sinn.

Honoré de Balzac – Tapte illusjoner (1843)

En krig begynner som oftest i det små, med vårt eget ordvalg. Et adjektiv der, et adverb der, et nedlatende substantiv. De hatefulle ordene sniker seg inn i språket som en kreftsykdom. Fienden, enten han er virkelig eller innbilt, skal demoniseres. Hitler ansatte Goebbels – selvfølgelig ansatte han Goebbels! Ingen kunne snakke som ham. Goebbels gjentok og gjentok, og det samme gjorde rødegardistene. Ingen bevisførsel. Krav om beviser var borgelig snikksnakk. Og så kom krigen. Overalt så vi krypdyr, hundehoder og demoner. Som rødegardister hadde vi sluttet å betrakte annerledes tenkende som vanlige mennesker.

Torbjørn Færøvik – Kina. En reise på livets elv (2003)

Det er ikke tilfeldig at det hebraiske ordet dat (religion) er av persisk opprinnelse.

Shlomo Sand – The invention of the Jewish people (2008)

I begynnelsen var ordet.

Bibelen - Joh. 1.1

… britene hadde det med å bruke ord som ”ekspedisjon” og ”passivisering” for det å drepe og stjele.

Chimamanda Ngozi Adichie – Kvelningsfornemmelser (2009)

Det så i det hele tatt ut som om den nåværende generasjon var mer opptatt av sitt livssyn enn av livet selv. … Og derfor mistet også livet sin verdi og ble sløst bort i ord.

Ivo Andrić – Broen over Drina (1945)

Drittsekker. Avskum. Døgenikter. Nazisvin. Degos. Sabotører. Verdensforbedrere. Skrumpehoder. Landstrykere. Særlinger. Sadomasochister. Trillekofferter. Sviskeprinser. Lange underbukser. Falske ellipser. Oval elendighet. Giftdverger. Horunger.

Peter Handke – Det store fallet (2011)

Den menneskelige oppfinnsomhet kjenner ingen grenser, en vakker dag kan en slik demon slynge ut, ikke bare bly, men også ord, løgner, forbannelser. Det går an å drepe med ord. Det blir billigere. Ingen vet hvor høyt menneskeånden kan nå.

Johan Bojer – Dagen og natten (1935)

… de forsto begge to godt at ord aldri kan lette et menneskes hjerte; det var bare tausheten som kunne det, …

Nikos Kazantzakis – Den siste fristelse (1951)

... det var med Ordet som med den sæd de la i jorden –: det maatte faa ligge uforstyrret, skulde det spire og bære frugt; la der sig for meget ovenpaa, vandt det ikke fram.

Ole Edvart Rølvaag – Riket grundlægges (1925)

… det er saktens synd å banne, men du verden som det hjelper.

José Saramago – Klosterkrønike (1982)

Kan ord fordrive skrekk?

Kerstin Ekman – Løpe Ulv (2021)

Ord er sludder, løgn. Hvert ord som noen gang er sagt, som noen gang er brukt, er løgn.

Joyce Carol Oates – Graverens datter (2007)

Menn hadde for mye kjøtt, for mye tyngde å tvinge ord gjennom.

Joyce Carol Oates – de der (1969)

Jeg kan veldig mange ord nå. Det fineste ordet er oss.

Pedro Carmona-Alvarez – Chiquitita (2023)

Nyheter er bare ord, det er aldri godt å vite om ordene er nyheter.

José Saramago – En flåte av stein (1986)

Hver eneste dag gjør og sier mennesker ting som forsvinner når de selv forsvinner.

Erlend Loe – Muleum (2007)

… de sorte ord på det hvite papir er sjelen i hele sin nakenhet.

Guy de Maupassant – Vårt hjerte (1890)