Når man nå rolig overveiende ser tilbake og spør seg selv hvorfor Europa i 1914 gikk i krig, kan man ikke finne én eneste rimelig eller fornuftig grunn og ikke en gang en anledning. Det dreide seg ikke om ideer og neppe nok om små grensedistrikter; jeg kan ikke forklare det på annen måte enn at det var dette overskudd av styrke, en tragisk indre kraftopphopning som hadde funnet sted i de fireogtyve fredsår og nå higet mot en voldsom utløsning… … det verste var at det nettopp var den følelse vi elsket høyest som bedro oss: Vår optimisme. For hver enkelt trodde at i siste øyeblikk ville den andre likevel vike tilbake; og så begynte da diplomatene sine gjensidige bløffspill. Stefan Zweig - Verden av i går (1943) Ingen fører større ord om fred enn voldsherskere som forbereder krig, men ennå ikke har rustet ferdig. Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927)