|
Det är lika naturligt att onanera som att smygröka när man är fjorton. Senare undersökningar har dessutom visat att rökning i långa loppet är oerhört mycket skadligare. P. C. Jersild - Uppror bland marsvinen (1972) |
|
… det å være uten foreldre er
frihetens første forutsetning. … Milan Kundera - Livet er et annet sted (1973) |
Tidlig ville skolen ta det (barnet mitt) fra meg og … stappe det med løgner som jeg i hele mitt liv forgjeves har kjempet imot. Skulle jeg sitte der og se på at det vokser en konform idiot ut av barnet mitt? Eller skulle jeg overgi ham mine egne tankers verden og deretter se på hvor ulykkelig han ble da han kom opp i de samme konfliktene som jeg? Milan Kundera - Avskjedsvalsen (1973) |
Jeg ser ikke rettere enn at barn ofte har det best hos menn, når de er kommet over de første to-tre årene, og menn tar seg av dem med en viss sjenert ømhet som kvinner sjeldnere viser. Aksel Sandemose - Det svundne er en drøm (1946) |
Langt ute i det universelle Jante, i helt andre befolkningslag, møtte jeg siden beundringen for det tomme når folk pratet om dannelse. Når jeg oppdaget at de med dannelse i virkeligheten mente tomhet, ble jeg hver gang like bestyrtet over at også under større forhold var idealet det tomme menneske. Aksel Sandemose - En flyktning krysser sitt spor (1933) |
Det er glemselen som skaper konservatisme. Mannen med den såkalt gode hukommelse blir revolusjonær. Den som husker sin barndom kommer til å hate dem som har glemt den, for han vet det betyr en ulykke for de små. Aksel Sandemose - En flyktning krysser sitt spor (1933) |
Kva i all verda tener det til … alle desse reglar og all denne straff … alt dette som foreldre gjer med barn for å få dei til å bli skikkelege, plikttrugne, dydige borgarar … kva tener alt dette til anna enn å gjere oss til forskremde, invalide, impotente personar … Marie Takvam - Dansaren (1975) |
De fleste folk tror på Gud fordi de har lært det fra tidlig barndom av, og dette er hovedgrunnen. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) |
En viss del av barna har vanen med å tenke; et av målene med oppdragelse er å kurere dem fra denne vanen. Ubeleilige spørsmål blir møtt med "hysj, hysj", eller med straff. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) |
Jeg innrømmer at nye dogmesystemer, slik som nazistenes eller kommunistenes, er verre enn de gamle systemene, men de ville aldri vunnet over folks sinn uten barndommens ortodokse dogmatiske vaner. Stalins språk er full av rester fra det teologiske seminar der han fikk sin utdanning. Betrand Russel – Why I am not a Christian (1957) |
…besynderlig at Vårherre ikke har skrevet et bud til foreldre om åssen de skal forholde seg til sine barn… Selma Lagerlöf - Keiseren av Portugalia (1914) |
Slik er oppdragerne. Seg selv unner de det interessante, idet de sier at de er "modne" nok til det; med de nekter ungdommen det og forlanger at ungdommen ikke skal føle seg "moden" til det som er interessant. Thomas Mann - Trolldomsfjellet (1924) |
Det er veksling mellom vennlig og brutal behandling som temmer selv de villeste hester. Kartusianerklosteret i Parma - Stendhal (1839) |
Hos veloppdragne jenter og gutter er skyldfølelse og impulsen til å adlyde regler innarbeidede reflekser, uutryddelige gjenferd i maskineriet. Tom Wolfe – Forfengelighetens fyrverkeri (1987) |
Den største tjenenesten vi kan gjøre barna våre, er å la dem være uvitende om våre erfaringer og opplevelser. Irène Némirovsky – Hett Blod (1942) |
… vår lengsel må alltid være kjærlighet, - det er vår lyst og skam. Ser du da nå at vi diktere ikke kan være vise eller verdige? At vi nødvendigvis må fare vill, nødvendigvis alltid må være løsaktige og følelsens eventyrere? Vår stils mesterlige holdning er løgn og narraktigheter, vår berømmelse og aktverdighet en farse, mengdens tillit til oss høyst latterlig, folke- og ungdomsoppdragelse gjennom kunsten et risikabelt foretagende som burde forbys. For hvordan skulle vel de egne seg til å være oppdragere som er født med en uforbederlig og naturlig dragning mot avgrunnen? Thomas Mann – Døden i Venedig (1912) |
Han var kjent, omtalt og skattet overalt, for han hadde en ridderlig og elegant opptreden og den mangel på kunnskaper og virkelig intelligens som er nødvendig for å tenke som alle veloppdragne folk tenker og ha ærbødighet for alle de nødvendige fordommer. Guy de Maupassant – En nyttårsgave (1890) |
Judy har aldri eid en dukke, aldri hørt om Askepott, aldri lekt noen leker. Da hun var ti år, prøvde hun en gang å leke med andre barn, men barna kom ikke overens med Judy, og Judy kom ikke overens med dem. Hun oppført seg som hun var et dyr av en annen art, og begge parter mislikte straks den andre. Det er ytterst tvilsomt om Judy vet hvordan man skal le. Hun har sett andre gjøre det så sjelden at det er mest sannsynlig at hun ikke vet det. Hva ungdommelig latter angår, har hun helt sikkert aldri vært vitne til det. Skulle hun gjøre noe forsøk på det, ville tennene hennes sikkert stå i veien, og skulle hun prøve å legge ansiktet i slike folder, slik hun ubevisst har etterapet andre ansiktsuttrykk, ville hun sikkert sett eldgammel ut. Slik er Judy. Charles Dickens – Bleak House (1853) |
Det er ansvar det gjelder å øve i oppveksten, skal det bli mennesker av oss. Jonas Lie – Familien på Gilje (1883) |