Sitater
ondskap

…en ond handling er noe som går videre og kanskje aldri stanser. Den får følger, og følgene får igjen følger, den brer seg som en smittsom sjukdom, og ingen veit når eller hvor den stanser. Selv om vi mister den av syne, går den videre likevel. Hvem vil forlate her? Gud? Har han i oppdrag å forlate også på de uskyldige menneskers vegne?

Johan Bojer - Troens makt (1903)

For gjennomsnittsmennesket, drevet som det er av nifse fantasier, finnes det nesten ikke noe mer frydefullt og pirrende enn på trygg avstand å betrakte det onde og dets blottstilte følger.

Yukio Mishima – Sne om våren (1968)

Mennesket ønsker seg en verden hvor det gode og det onde lar seg skille klart fra hverandre fordi det bærer i seg et medfødt og ubetvingelig ønske om å dømme før det forstår.

Milan Kundera - Romankunsten (1986)

… motbydelighetens og sletthetens mål fylles sporenstreks opp igjen av nye former, som om verdens ene ben bestandig glir tilbake når det andre tar et steg frem.

Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952)

… beslutningen til å foreta en ond handling blir aldri endelig fattet før i det øyeblikk handlingen iverksettes; det er alltid en siste sjanse til å bakke ut …

Salman Rushdie - Sataniske vers (1988)

Det fins ikke meget ondskap, men adskillig dumhet i verden.

Aksel Sandemose - Det svundne er en drøm (1946)

Hvordan kan det ha seg at vi kjenner skam, en rent personlig skamkjensle, for andres destruktive drifter? Kan det komme av annet enn det at alle tilbøyeligheter er felles for oss alle?

Aksel Sandemose - Det svundne er en drøm (1946)

Det finnes ingen unnskyldning for den som er ond, men det er prisverdig å vite om at man er det. Og den mest utilgivelige av alle laster er å gjøre det onde fordi man er dum.

Charles Baudelaire – Prosadikt (1869)

… den gang menneskeheten ennå ikke skammet seg over sin grusomhet, var livet mer muntert enn nå …

Friedrich Nietzsche – Moralens Genealogi (1887)

Det gode og det onde har samme ansikt, det kommer bare an på når de krysser et menneskes vei.

Paulo Coelho – Djevelen og frøken Prym (2000)

… misforståelser og stahet lager [kanskje] flere vanskeligheter her i verden enn list og ondskap.

Johan Wolfgang von Goethe – Unge Werthers lidelser (1774)

Den som gjør ondt, er ulykkeligere i sin sjel enn den som lider ondt ...

Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927)

… når angst og usikkerhet holder sitt inntog, blir menneskene onde i sine hjerter.

Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin (1956)

… ondskapen er den lille muskelen som dirrer i hendene som gjør det gode, og en nesten umerkelig trekning av grådighet i madonnaens smil.

Bergljot Hobæk Haff – Bålet (1962)

… ondskapen kom ikke til verden ved en slange, men slangen fant veien til Edens have og lokket ut av mennesket dets iboende egenskaper.

Bergljot Hobæk Haff – Bålet (1962)

Enhver har i sine gener alt det gode og alt det onde som tilhører menneskeheten. Det ene og det andre kan alltid dukke opp, slik en tornado kommer til syne og ødelegger alt, der hvor det noen få minutter tidligere bare blåste en varm, mild bris.

Gil Courtemanche – En søndag ved bassenget i Kigali (2000)

Det er alltid fristende å tro at et ondt system skyldes en ond mann.

Adam Hochschild – Kong Leopolds Arv (1998)

Ondskap forutsetter en moralsk beslutning, hensikt og en viss tenkning. En idiot eller et råskinn gir seg ikke tid til å tenke eller resonnere. Han handler instinktivt, som et dyr i båsen, fullt forvisset om at han gjør det gode, at han alltid har rett, og er stolt over å rævkjøre, unnskyld uttrykket, alt det som i hans øyne er annerledes enn ham selv, det være seg farge, tro, språk, nasjonalitet, …

Carlos Ruiz Zafón – Vindens skygge (2001)

Alt blir så lett når man er i stand til å peke ut det onde eller det gode bakenfor hver ting som skjer.

Mario Vargas Llosa – Dommedagskrigen (1981)

… det mest ondskapsfulle noen kan si til deg, er at du er helt forjævlig dårlig til å kysse.

Marisha Pessl – Utvalgte emner i katastrofefysikk (2006)

… det som virkelig er irrasjonelt og som det faktisk ikke finnes noen forklaring på, er ikke det onde, men tvert om: det gode.

Imre Kertész – Kaddisj for et ikke født barn (1990)

Dyrene har ennå ikke oppdaget ondskapen. Ondskapen er noe vi har monopol på, det er kronene på skaperverket.

Amos Oz – En fortelling om kjærlighet og mørke (2002)

… millioner av tyskere forrådte seg selv. Det var det som var tragedien. Ikke at én mann [Hitler] hadde motet til å være ond. Men at millioner ikke hadde mot til å være gode.

John Fowles – Magikeren (1966/1977)

Hvis Gud er hele verdens herre
og skaper av alt liv,
hvorfor har han da gitt
hele verden sorg?
Hvorfor har han ikke skapt
hele verden lykkelig?

Hvis Gud er hele verdens herre
og skaper av alt liv,
hvorfor har han da skapt
så mye svik, urett, løgn
og bedrag i verden?

Hvis Gud er hele verdens herre
og skaper av alt liv,
da er denne herren ond
når han skapte urett der hvor
han kunne ha skapt rettferdighet.

Buddhas fortellinger - Jataka 6

…svindleren eller bedrageren betrakter [neppe] seg selv som sådan… Svindleren vil forskjønne sine handlinger på tusen vis for å stå der i et gunstig lys, hvilket ikke er å oppfatte som ondskap, men som villfarelse.

Llorenç Villalonga: Bearn (1956 – 1961)

Hva skulle du og din godhet gjøre hvis det onde ikke hadde eksistert, og hvordan ville jorden ta seg ut om alle skyggene forsvant? Skyggene stammer jo fra gjenstander og mennesker. Der ser du skyggen av min korde, men det finnes jo skygger av trær og levende vesener også. Du vil vel ikke rive vekk alt som stikker opp av jorden, rense den for trær og alt som lever, bare fordi du fantaserer om å få vederkvege deg i nakent lys?

Michail Bulgakov – Mesteren og Margarita (1939)

Det onde som blir fremstilt i de fleste romaner og skuespill og filmer, er middelmådig, for ikke å si forloren ondskap, en simpel blanding av vold, fantasiser, nevrotisk angst og melodrama.

William Styron – Sofies Valg (1976)

Militære er i stand til å begå avskyelige forbrytelser, ta bare i den senere tid Chile, My Lai, Hellas. Men det er en ”liberal” vrangforestilling å sette likhetstegn mellom en militær tankegang og virkelig ondskap og utelukkende gjøre det til et domene for løytnanter og generaler. Den underordnede ondskap som militære ofte er i stand til, er aggressiv, romantisk, melodramatisk, spennende, orgiastisk. Virkelig ondskap, den kvelende ondskap i Auschwitz – dyster, monoton, gold, kjedelig – ble nesten utelukkende begått av sivilister. Vi ser således at i SS-rullene i Auschwitz-Birkenau fantes det nemlig nesten ingen yrkessoldater, men i stedet et tverrsnitt av det tyske samfunn. Det var kelnere, bakere, snekkere, restauranteiere, leger, en bokholder, en postfunksjonær, en oppvarterske, en bankfunksjonær, en sykepleierske, en låsesmed, en brannmann, en toller, en jurist, en mann som fabrikkerte musikkinstrumenter, en spesialist på maskinbygging, en laboratorieassistent, eieren av et spedisjonsfirma … listen fortsetter med slike vanlige og kjente borgerlige yrker. Man trenger bare å tilføye en bemerkning om at den største jødelikvidator i historien, den tungnemme Heinrich Himmler, drev hønseri.

William Styron – Sofies Valg (1976)

Det gode og det onde er kategorier som kan benyttes til å karakterisere virkningen av et menneskes handling på et annet; men de er etter min mening grunnleggende uegnet, for ikke å si ubrukelige, til å bedømme det som foregår i dette menneskets hjerte.

Jonathan Littell – De velvillige (2006)

Verden er ikke grusom, … men den er full av grusomme mennesker!

Jonathan Safran Foer – Ekstremt høyt og utrolig nært (2005)

Penger … er et fint middel til å skjule dumhet og ondskap i folks personligheter.

Bryce Courtenay – Jessica (1998)

Et menneske er verken godt eller ondt fordi han seiler sitt skip med vinden. Det er sin fremferd overfor sine nærmeste – venner, familie, tjenere – han skal dømmes etter.

Amitav Ghosh – En elv av røyk (2011)

... innerst inne er det ingen som er onde, de er bare redde.

Carlos Ruiz Zafón – Himmelens fange (2011)

… den evige gåte: Hvorfor det onde nesten alltid beseirer det gode.

Tsjingiz Ajtmatov – Gapestokken (1986))

De er bare dumme. Ondskap er bare dumhet.

Maksim Gorkij – Min universitetstid (1922)

Frykt ikke de døde, barn, ingen kan skade dem lenger. Det onde kommer fra de levende, ikke fra de døde.

Fethiye Çetin – My Grandmother – an Armenian -Turkish Memoir (2004)

… dannelsen døde i 1914 … Før den tid var menneskeheten maktesløs. Dens verste fiender var naturkatastrofene; medisinen drepte flere enn den reddet, teknologien var ustø. Men i 1914 satte de menneskeskapte uhyrlighetene i gang: Verdenskrigen, sennepsgassen, oktoberrevolusjonen …

Amin Maalouf – De forvillede (2012)

Hva er Det onde?
– Det er et fravær av godhet. Det er en mangel, en feil, en svakhet. Noe mørkt og uordnet. Sterilt og formløst. Noe uvirkelig.

Tor Åge Bringsværd – Gobi – Djevelens skinn og ben (1989)

Vi … bur oppå ei kule av eld. Den delen som er blitt kald, flyt på lava. På denne delen konstruerer vi bygningar, bruar og vegar. No og då renn lava ut av Vesuv, eller den lagar eit jordskjelv som øydelegg alt. Det finst mikrobar overalt som du kan bli sjuk av og døy av. Det finst krigar. Omkring oss er det ei misere som gjer oss vondskapsfulle. Kvart sekund kan det skje noko som gjer deg så vondt at du aldri vil ha tårer nok. … det er djevelen som har skapt verda.

Elena Ferrante - Min briljante venninne (2012)

… menneskene er sjelden onde, de er bare redde en gang i blant.

Hans Scherfig – Frydenholm (1962)

I sin umettelige streben mot lyset søker mennesket helst kilden til det onde utafor seg selv.

Martin Andersen Nexø – Ditte Menneskebarn (1921)

Det er ofte slik med de beste blant mennene, at de er så svake for kvinner at de blir en ulykke, de blir onde av det uten å ville være ond.

Torborg Nedreaas – Av måneskinn gror det ingenting (1947)

Al menneskelig moral er en fortvivlet kamp mod naturens ondskab og uretfærdighed.

Hans Scherfig – Naturens uorden (1946)

… det er aldri én alene som bærer skylden for det som er ondt mellom mennesker.

Leo Tolstoj – Brannen (1885)

Det er han som er den store fienden, tenkte hun; han kommer bestandig imellom, han er misunnelig og ondskapsfull, han unner oss ingen gleder …

Nikos Kazantzakis – Den siste fristelse (1951)

Om et menneske gir plass for det onde bare i et eneste lite værelse i sitt hus eller en bitte liten krok av sitt hjerte, blir alt overgrodd av ukrutt.

Hans Fallada – Skriveren som blev til en spurv (1935)

Fienden – en forbrytersk allianse mellom Stalin, Churchill og Roosevelt – brakte «hat og intoleranse … terror, brutal forfølgelse, konflikt, borgerkrig, oppløsning, sult og kaos». Kampen sto mellom «det gode og det riktige mot ondskapens ødeleggende krefter», og et besluttsomt Tyskland ville seire.

Philippe Sands – Skyggespillet (2020)

… de onde lever alltid lenge.

Isabel Allende – Over Havet (2019)

Om dere tenker ondt om noe menneske, så vit at det menneske ikke er født som det kan tenkes ondt om. Det finnes egentlig intet ondt i verden. Det onde er kommet etterpå.

Yaşar Kemal – Legenden om de tusen okser (1971)

Misundelse er ondskabens tvilling.

Kirsten Thorup – Indtil vanvid, indtil døden (2020)

Det onde som forekommer i verden, skyldes nesten alltid uvitenhet, og den gode viljen kan forårsake nesten like mange ulykker som ondskapen, hvis den ikke er bestemt av kunnskaper. Menneskene er snarere gode enn onde, og spørsmålet ligger i virkeligheten ikke der. Men de er mer eller mindre uvitende, og det er bestemmende for det en kaller dyd eller last.

Albert Camus – Pesten (1947)

Å være slem er ventilen de innvendig undertrykte benytter seg av for å unnslippe de plettfries herredømme.

Lena Andersson – Datteren (2020)

Gud tillater det onde av den enkle grunn at Gud ikke skiller mellom ondt og godt. På samme måte som Gud ikke skiller mellom jeger og bytte.

Joyce Carol Oates – Niagara (2004)

Hvorfor gjøre andre vondt? Det er nok at du har det vondt selv.

Joyce Carol Oates – Joyce Carol Oates – Blond (1999)

Og så sier de at det var den hvite mann som førte ondskapen med seg til Amerika! For noe sprøyt! Ondskapen var her allerede, akkurat her hvor vi er nå, da den hvite mann kom.

Joyce Carol Oates – Graverens datter (2007)

Ondskapen finnes genetisk programmert i vår art, på samme måte som vår rovdrift på naturen, vår grådighet og overtro og dumhet – jeg mener tilbøyeligheten til alt dette.

Joyce Carol Oates – Vi var familien Mulvaney (1996)

Så mye av ondskapen i samtiden stammer fra Høyesterett, så vel som fra Det Hvite Hus og fra Pentagon, det drypper som fra et møkkflekkete tak.

Joyce Carol Oates – Karthago (2014)

… det gode og det onde eksisterer ikke i seg selv, ingen av dem er annet enn fraværet av det andre.

José Saramago – Jesusevangeliet (1991)

Ingen handling er i seg selv god eller ond. Bare dens plass i en rekkefølge gjør den god eller ond.

Milan Kundera – En spøk (1967)

Grusomhet er naturens lov.

Alice Munro - Prinsesse Ida (1971)

... sentimentalitet er en form for ondskap, ...

Kjell Westø – Svik 1938 (2013)

For å forstå ondskap må man forstå hevn, …

Trude Teige – Mormor danset i regnet (2015)

En kan ikke vente at elevene på en skole hvor grunnprinsippene er grusomhet, skal kunne tilegne seg særlig mange kunnskaper, ...

Charles Dickens – David Copperfield (1850)

”Kristi lære” har minimum 300 millioner døde som frukt. Aldri har verden sett en slik inkarnasjon av det onde som den kristne Kirke.

Jens Bjørneboe – Kruttårnet (1969)

Dante går gjennom skjærsilden. Kjeltringer og fæle voldsmenn brenner pinefullt i de mektige flammene, noen holder på å drukne i et hav av blod. Langt borte ser han en mann som bare står i blod til knes. Han går nærmere, drar kjensel på Lavarentij Berija og spør: ”Hvorfor er det så grunt her hos deg, Lavarentij?” Og Berija svarer med et ondskapsfullt flir: ”Jeg står på skuldrene til Josef Stalin, gode mann!”

Nino Haratischwili – Det åttende livet (2014)

... Menneskesønnen ... var ikke så ond, nesten kulten, som Gud.

Per Olov Enquist – Kaptein Nemos bibliotek (1991)

Ett folkeslag er ikke ondere enn et annet.

Trude Teige – Mormors utrolige venninner (2024)

Jeg forstod, at Gud var ond! --- Han lader kun Livet oppstaa for atter at tilintetgjøre det! Gud er en Massemorder!

Guy de Maupassant – Moiron

Skaberen byggede sit hus, og den Onde sparkede det omkuld og forviste Skaberen til andre egne av Universet, og mellem ruinens sten, alle knuste til grus og spredt for vinden, satte han sin lov: at kun den stærkeste overlever – og den smidigste.

Henrik Stangerup – Vejen til Lagooa Santa (1981)