Det er lite i veien med Havana som ikke kan fikses av en ansvarlig økonomisk politikk.
Byen har én ressurs, som til syvende og sist er en ufattelig rikdom: Menneskene som bor der.
Jeg vet at det ikke teller stort i våre dager, da menneskemangel er det minste problemet i verden,
men materialet i Havana er like fullt unikt. De er velutdannede uten å være blaserte,
vakre uten å være kunstige, stolte uten å være arrogante, fattige uten å ha mistet gnisten i øynene.
Torgrim Eggen (og Rolf M Aagaard) – Duften av Havana (2002)
|