|
Folk liker å være ofre! Det følger en viss uangripelig moralsk overlegenhet med det. Jeff Smith – Bone Dragedreperen (2007) |
Det er ingenting som får oss til å tro mer enn frykten, vissheten om å være utsatt for en trussel. Når vi opplever oss selv som ofre, legitimerer det alle våre handlinger og alle våre trosretninger, hvor tvilsomme de enn måtte være. Våre motstandere, eller simpelthen våre naboer, befinner seg ikke lenger på samme plan som oss, og forvandles til fiender. Vi er ikke lenger den angripende part, men forvandles til forsvarere. Den misunnelsen, griskheten eller bitterheten som driver oss, opphøyes til noe hellig, i og med at vi sier til oss selv at vi handler i selvforsvar. Det onde, trusselen, ligger alltid i den andre. Det første skritt i retning av fanatisk tro, er frykten. Frykten for å miste vår identitet, vårt liv, vår posisjon eller vår tro. Frykten er kruttet og hatet er lunten. Dogmet er til syvende og sist bare en tent fyrstikk. Carlos Ruiz Zafón – Engelens spill (2008) |
… ethvert offer er en potensiell bøddel, så en skal ikke være for sjenerøs med medfølelsen. Vigdis Hjorth – Arv og miljø (2016) |
De som er blitt beseiret er har bestandig forsøkt å framstille seg som uskyldige ofre. Men det svarer ikke til virkeligheten, de er slett ikke uskyldige. De er skyldige i å ha blitt overvunnet. Skyldige overfor sitt folk, skyldige overfor sin kultur. Her snakker jeg ikke bare om lederne, men om deg og meg, om oss. Når vi i dag er historiens tapere, når vi blir ydmyket i hele verdens så vel som i våre øyne, da er det ikke bare de andres feil, det er først og fremst vår egen. Amin Maalouf – De forvillede (2012) |
Begrepet «folkemord», med sitt fokus på gruppen, har en tendens til å forsterke følelsen av «dem» og «oss», til å befeste gruppeidentiteten, og kan uforvarende gi opphav til den samme situasjonen det er et svar på: Ved å sette en gruppe opp mot en annen gjør man forsoning vanskeligere. Jeg frykter at forbrytelsen folkemord har forvansket rettsforfølgelsen av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten fordi ønsket om å bli betegnet som offer for folkemord legger press på anklagerne om å ta ut tiltale for denne forbrytelsen. Philippe Sands – Tilbake til Lemberg (2016) |
Når det omsider er fastslått at det var terror, kalles handlingen meningsløs …. Men terror er ikke det. Terror er mettet av mening, og når det ikke er plass til mer mening, må man ty til vold. Det er ulykker som er meningsløse, for det var ikke meningen. Terror er meningen. Meningen er å gjøre skade. Det er meningen: mest mulig skade. Det er målrettet. Det er ikke tilfeldig. Skaden skal påføres de andre. Terror er apartheidens vold. Det er terroristens omvendte logikk, psykopatens poesi, at offeret har skylden. Skylden er at offeret er de andre. Lars Saabye Christensen – Byens Spor - Skyggeboken (2019) |
Vi har alle en tendens til å anse kraften for å være skyldig og svakheten for å være et uskyldig offer. Milan Kundera - Tilværelsens uutholdelige letthet (1983) |
Det er viktigere å forstå slakteren enn offeret. Philippe Sands – Skyggespillet (2020) |
Det finnes bare tre slags mennesker: bødlene, ofrene og forræderne. ... Per Olov Enquist – Kaptein Nemos bibliotek (1991) |