… menneskenes handlinger er ikke lette å forklare, og gjerningenes vin er aldri ren vin, men den er blandet. Mika Waltari – Egypteren Sinhue (1948) Man krenker ikke med det man gjør, men med den hensikten man begår det ene eller andre. Hensikten er alt. De store, gamle, religiøse rettssystemene … erklærer det. Et menneske kan begå utroskap, nedrighet, ja, også det verste, nemlig mord, og forbli ren innvendig. Handlingen er ikke sannheten, men alltid bare en følge, og om man en dag er dommer og vil dømme, er det ikke nok med politirapportens kjensgjerninger, man må få vite det som advokatene kaller motiv. Sándor Márai – Glør (1941) På den tiden Jesus ble født, var undertrykkelsen hard i Palestina. … og så kom Jesus og var veldig skjerpa og de fattige så opp til ham og da ble han flyttet lengre og lengre oppover og oppover som en gud og nærmet seg som en varmluftsballong makten i Roma, og de ble redde og en dag knep de ham og gjorde han til sin, til et maktens redskap. Og hele den fattige folkemassen falt sammen som en soufflé, de hadde ikke noe å identifisere seg med lenger, de ble som barn igjen og så tegnet de et barn og et barn har en mamma og mammaen ble større og større, hun Maria altså, og på den måten ble Jesusbarnet det største motivet i kunsten, ikke den seirende Messias. Göran Thunström - Tyven (1986) Historieskrivingens grunnleggende problem er at vi alltid betrakter fortidens begivenheter i lys av deres konsekvenser, alltid i lys av hvordan alt gikk til slutt, og når kjedene av årsak og virkning går opp i rette linjer i betrakterens øye, overfører vi den ordenen vi ser i etterkant, inn i motiver og tankesett. Slik skrives historien, og ut av den stiger store menn med storstilte planer og enkle kongstanker. En Cæsar som kaster terningene og krysser Rubicon, en Harald Hårfagre som vil samle et kongerike – en Olav Haraldsson, som etter år i viking vender hjem for å kristne Norge. Tore Skeie – Hvitekrist (2018) … verden er nå engang slik at synden ofte er dydens forlengede arm, at de edleste gjerninger blir utført med de verste motiver, og de verste gjerninger med de edleste motiver. Amin Maalouf – Leo Afrikaneren (1986)