Hver tidsalder har sin egen stil, og ingen kunstner som lever i en bestemt tidsalder kan fullt ut overskride denne tidsalderens stil … Yukio Mishima – Sne om våren (1968) Til alle tider finner man naturligvis alle slags oppsyn, men bestandig er det ett som av tidens smak løftes opp og gjøres til innbegrepet av lykke og skjønnhet, mens de øvrige ansikter prøver å ligne det mest mulig; og selv for de stygge lykkes det så noenlunde, ved hjelp av mote og frisyre, og de eneste som det mislykkes for, er de sjeldne ansikter som er født til selsomme triumfer – de som kompromissløst bærer en tidligere tids kongelige og forviste skjønnhetsideal til skue. Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) Ved eneveldige hoff er det den første og beste intrigemakeren som bestemmer over sannheten, slik moten bestemmer over den i Paris. Stendahl - Kartusianerklosteret i Parma (1839)