De bøker som folk kaller umoralske, er bare bøker som viser dem deres egen sletthet. Oscar Wilde – Bildet av Dorian Gray (1891) Jeg formoder at kjønnsdriften ikke endrer seg noe større fra den ene generasjonen til den neste, og det man har funnet på å stille opp som idealet for ungdommen, den såkalte ”renhet”, er et århundrelangt anfall av forrykthet som har skapt generasjoner av sammenbitte og hatefulle mennesker. Jeg traff i min ungdom ikke et eneste ung mann som ikke døgnet rundt fablet om jenter. De ville fått mulighet til å utrette noe i sitt liv hvis det ikke var satt opp sinnsyke forbud mot kanskje det eneste som er en selvfølge i vårt liv. Naturligvis kom vi alle til å snakke skittent om de vi ikke måtte få, men som alle nerver skrek imot… Det er ikke blitt bedre. Det måler jeg på den lange tiden det går fra man ser et åpent og fritt ansikt på gaten og til man møter det neste. Hvordan er det gått til at voksne menn aldri tror de er det og lever i frykt for latteren som skal falle over dem den dagen noen avslører dem, - mens de blir mer og mer voksenstive, henger på seg et lass av ærestegn og begraver sin het under manndomsbeviser de ikke tror på selv? Aksel Sandemose - Varulven (1958) … alle disse ideene om måtehold og moral er noe menn har funnet på for å kompensere for sin begrensede lyst. For menn har i lange tider visst at deres lyst aldri kan sammenlignes med den lyst vi [kvinner] opplever … Jonathan Littell – De velvillige (2006) Han gav det fan med fett på hva de syntes, sånne hanner og hunner som levde parvis og fektet seg gjennom verden en femogtyve år, …, om de så skulle snyte både kunder og leverandører på en pyntelig måte og puffe overende andre folks motbydelige unger for å få sine egne søte, begavete barn frem i verden. Som trodde at sølvbryllup og notis om det i avisene hadde inngått i Guds plan med menneskene, da han skapte dem, mann og kvinne. Og hvis ingen av dem hadde ligget med andre enn hverandre, siden bryllupet i det minste, så regnet de det, at det var en last de ikke hadde dyrket, for å være en positiv dyd. Og snakket om umoralsk ungdom, så en skulle tro de hadde en peppernøtt til hjerte og en hønselort til hjerne. Sigrid Undset – Gymnadenia (1929) … moralen må alltid rette seg etter det som alminnelige, ordentlig mennesker føler som naturlig. Sigrid Undset – Gymnadenia (1929) Menneskene delte seg i to kategorier, de forfulgte og forfølgerne. Det sultne villdyret som bor i mennesket og ikke våger å vise seg før de stengsler som settes av en god moral og lovens ord, er fjernet, var nå blitt sluppet løs. Signalet var gitt, og alle stengsler falt. Som så ofte i menneskenes historie ble det stilltiende sett gjennom fingrene med brutalitet og utplyndring, ja til og med mord, forutsatt at det ble begått i høyere interessers navn under påberopelse av bestemte paroler og mot et begrenset antall mennesker av en bestemt kategori og en bestemt overbevisning. Den som i denne tiden bevarte sin sjel ren og holdt øynene åpne, kunne se hvordan et helt samfunn ble forvandlet på en eneste dag. Med ett slag var den gamle byen, som var bygd opp på århundregamle tradisjoner, forsvunnet. Vel hadde det alltid funnets hemmelig hat, misunnelse, religiøs intoleranse og en viss brutalitet og grusomhet, og alt det hadde gammel hevd, men det hadde også funnets menneskelighet og en sans for orden og sømmelighet som hadde holdt de slette instinktene i sjakk og de nedarvede misbrukene innenfor det utholdiges grense, og som etter hvert hadde mildnet og utryddet dem i hele samfunnets interesse. Menn som hadde vært blant de ledende i byen i de siste førti år, forsvant ut av bildet fra den ene dagen til den andre, som om de plutselig alle sammen var døde og borte, og med dem alle de vante forhold, oppfatninger og institusjoner som de representerte. Ivo Andrić – Broen over Drina (1945) Moralens tyranniske makt utøves først ved at kroppen blir kneblet, deretter blir tankene det. Dette er ikke moralens eneste kontrollinstrument, men opp gjennom historien har det vist seg å være en av de beste måtene å utøve makt på. Derfor er befrielsen av kroppen i det store og det hele en frigjøringskamp. Amin Maalouf – De forvillede (2012) Fordi de har en religion, tror de at de kan slippe å ha en moral. Amin Maalouf – De forvillede (2012) Jeg skal fortelle deg noe om holocaust. Det ville være fint å kunne tro at mennesker som har vært gjennom lidelser, har blitt renset av lidelsen. Men så er det omvendt. Det gjør dem verre. Det korrumperer. Det er noe med lidelsen som skaper en slags egoisme. Herzog (som var president i Israel på den tida) holdt tale i den tidligere konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, men han snakket bare om jødene. Hvordan var det mulig ikke å nevne at andre – mange andre – hadde lidd der? Når syke mennesker har det vondt, klarer de ikke å snakke om noen andre enn seg selv. Og når slike uhyrlige ting har skjedd med ditt folk, føler du at ingenting kan sammenlignes med det. Du får en slags moralsk «fullmakt», en tillatelse til å gjøre det du vil – fordi ingenting kan sammenlignes med det som skjedde med oss. Dette er en moralsk immunitet som føles helt tydelig i Israel. Alle der overbevist om at IDF (Israels militære styrker) er mer humane enn noen andre militære. «Purity of arms» - våpenrenhet – var doktrinen til Haganah-hæren i 1948. Men den var aldri sann. Uri Avnery – Intervjuet av Robert Fisk i 1987, gjengitt i Klassekampen 22/08-18 Al menneskelig moral er en fortvivlet kamp mod naturens ondskab og uretfærdighed. Hans Scherfig – Naturens uorden (1946) For i filmlogikken er det estetikken som er den herskende etikk: å være mindre enn vakker er trist, men å være overlagt mindre enn vakker er umoralsk. Joyce Carol Oates – Joyce Carol Oates – Blond (1999) For er det ikke egentlig mer umoralsk å la barn dø av sult enn å be dem stjele mat, eller prostituere seg for å få penger til å kjøpe mat til dem? Trude Teige – Mormor danset i regnet (2015)