Misunnelsen, dette uhumske gjemmested for våre skuffede forhåpninger, vårt tilkortkomne evner, våre fiaskoer, vår sårede ærgjerrighet … Honoré de Balzac – Tapte illusjoner (1843) … den mest fundamentale følelsen i livet er misunnelse mellom søsken. Orhan Pamuk – Mitt navn er Karmosin (1998) Alle laster … bringer med seg … en viss glede; men misunnelsen bringer bare med seg avsky, bitterhet og vrede. Miguel de Cervantes Saavedra – Don Quijote (1615) ... når en person som har fått kommandoen over sine medmennesker, oppdager at en av dem er ham langt overlegen i alminnelig mannlig stolthet, fatter han straks en uovervinnelig uvilje og bitterhet mot den mannen, og hvis han får sjansen vil han rive ned og pulverisere denne underordnedes tårn og redusere det til en liten støvhaug. Herman Melville – Moby Dick (1851) Dere må huske det, gutter, at de som er misunnelige, også er mest ulykkelige. Isabella Hammad – Pariseren (2019) Det er han som er den store fienden, tenkte hun; han kommer bestandig imellom, han er misunnelig og ondskapsfull, han unner oss ingen gleder … Nikos Kazantzakis – Den siste fristelse (1951) Misundelse er ondskabens tvilling. Kirsten Thorup – Indtil vanvid, indtil døden (2020)