… [landsbyboerne har) ikke særlig sans for helter (som kjemper og seirer), men saktens for martyrer, for disse støtter behagelig opp under deres lojale passivitet, forsikrer dem på ny om at tilværelsen bare har ett valg: mellom å utlever seg til bøddelen eller å lystre.

Milan Kundera - Latterlige kjærlighetshistorier (1970)

Et ord som bryllup, brudeløp, forteller ganske mye. Vi gikk ut i flokk og jagde den enkelte, slik som bikkjeseksualiteten ennå ytrer seg, - og den sterkeste fikk piken mens de andre så på. Ordningen har stabilisert seg hos mange dyr, for eksempel hjorter og storfugl. Den sterkeste fikk vår krypende beundring, men vi frydet oss avsindig når han falt. Moderne førere spiller på slike dyriske rester i mennesket. Være under den gamle hannens pisk, eller omvendt: Fange et menneske og ha det i sin vold, utløser gamle hordefornemmelser. Politiet må nødvendigvis rekrutteres med individer som har slike instinkter i utpreget grad, og folk som søker bøddeljobb, søker høve til ufarlige mord. Den feminine part er martyren, den som vil plages og knuses.

Tilbedelsen av kjente navn, fyrstelige personer og allslags berømmelse, enten gjenstanden er flyger eller kidnapper, - kjenner du en vondere lukt? I Kristi lidelse er apestadiet stivnet til legende. Lynsj-justisen er bikkjeseksualitet. Bibelens pasjonshistorie er ikke vesensforskjellig fra hva negrer daglig risikerer i Sørstatene.

Aksel Sandemose - Vi pynter oss med horn (1937)

For seierens sak hadde martyrene ofret sine liv, slik at andre kunne overleve. Man kan si at dette var ikke noe nytt i verdenshistorien. Sant nok. Men for de overlevende, som vet at de beste blant dem, de mest høysinnede og verdige i deres generasjon er falt fra, og at de til og med ble pint og ydmyket før de ble malt i krigens kverner; for dem fortoner fredens idylliske landskap seg som et opprørende paradoks. Rettferdigheten seiret kanskje, men grusomheten, barbariet og døden seiret også.

Bao Ninh – Krigens sorg (1991)

I Jerusalem har hvert gatehjørne sin egen martyr eller monument, helgen eller helligdom. Dens jord er dynket med blod utgytt i religioners navn, dens sinnssykehus er fulle av hele hagiarkier av gale som påstår at de er David, Jesaia, Jesus, Paulus eller Muhammad.

William Dalrymple – I skyggen av Bysants (1997)

I Russland har vi elsket straffanger i uminnelige tider, for riktignok er de syndere, men samtidig martyrer. Så de behøver støtte og trøst. Det finnes en helt kultur knyttet til medlidenheten, og den hegnes om med stor omsorg, særlig i mindre byer og landsbyer.

Svetlana Aleksijevitsj – Slutten for det røde mennesket (2013)

Den kristne Kirke oppgir å ha hundretusener av martyrer. Det er bevisst løgn. Den kristne Kirke har en håndfull, beviselige martyrer, - men den har gjort millioner og millioner av annerledes tenkende til martyrer.

Jens Bjørneboe – Kruttårnet (1969)