…mennesket vet [aldri] hvem det lider og venter for. Det lider og venter og sliter for folk det aldri skal kjenne, og som i sin tur skal lide og vente og slite for andre som heller ikke skal blir lykkelige, for mennesket streber alltid etter en lykke som ligger hinsides det som er det forunt. Men menneskets storhet ligger nettopp i at det ønsker å forbedre det som er. Pålegge seg oppgaver. I Himlenes rike er det ingen storhet å erobre, for der er rangstigen fastlåst, der er intet ukjent, en tilværelse uten ende, hvor intet offer, ingen hvile, ingen fryd er mulig. Det er derfor mennesket, tynget av smerter og oppgaver, vakker i all sin ulykke, i stand til å elske i all sin nød, bare kan finne sin storhet, yte sitt ypperste i Riket av denne verden. Alejo Carpentier – Riket av denne verden (1949) …frykten for å lide er verre en selve lidelsen. Paulo Coelho - Alkymisten (1988) … människorna är som små skålar, en del lite mindre. En del lite större. I dessa skålar häller gudarna lidande. Åt en del så fullt att det står ända upp till kanten. Åt andra kanske lite mindre. Men ingen skål blir tom! Vad kan du göra åt de? Nej inte påverka gudarna, makterna. Givetvis inte. Åt vara gud ser du är att inte kunna påverkas. Och slår du sönder skålarna kalles det mord! Barmhärtighetsmord. Får givetvis inte förekomma. Nej. De är inte humant. Möjligen kan du försöka fylla skålarna me nå annat. Så att gudarna inte kan hälla i så mycke lidande. Alkohol. … Men i det långa loppet. P. C. Jersild - Prins Valiant och konsum (1966) … den tänkande människan är olyckligare än den blint arbetande. Hon upplever eländet långt innan det drabbar henne. Hon straffas dubbelt. Böj ditt huvud och arbeta, så behöver du bara dö en gång! P. C. Jersild - Efter floden (1982) Det er mye man må tåle i livet som sikkert gjør mer vondt enn å bli hengt … Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) Hvor mange lidelser … ville ikke forsvinne hvis tanken døde… André Malraux – Menneskets lodd (1933) Fra de mest usunne trakter eller fra de traktene hvor en har lidd mest, kan det komme pust som minner om paradisets dufter. I et lunkent og kjedelig liv gir minnene om lidelser en udefinerbar nydelse. Honoré de Balzac - Tapte illusjoner (1843) hvor langt fra hverandre menneskene står, selv om de er aldri så glad i hverandre; … når du lider, så er smerten din og din alene, og ingen kan bære det minste av den for deg; … når du lider betyr det ikke at andre også føler denne smerten, uansett hvor stor deres kjærlighet til deg måtte være; … det er dette som gjør livet ensomt. Dino Buzzati – Tatarenes ørken (1940) Bare den som har vært gjennom dyp lidelse, kjenner gleden. Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927) … det er hundre ganger bedre å lide for en overbevisning enn å myrde for den. Stefan Zweig – Evige øyeblikk (1927) ”Man lider mindre når man tror på noe.” ”Ja. Men det er meget man kan tro på. Ikke bare Gud.” Erich Maria Remarque – Livsflammen (1952) Andres aktelse for våre lidelser er det bare døden som skaffer oss. Selv de ynkeligste lidelser oppnår verdighet gjennom den. Thomas Mann – Buddenbrooks. En families forfall (1901) Noen mennesker blir forkrøplet av lidelse, mens andre foredles av den. Ljudmila Ulitskaja – Medea og hennes barn (1996) … Jesus Kristus måtte jo lide. Og jeg er kommet til den overbevisning at han ikke led for å fri oss fra våre lidelser, men for å lære oss hvordan vi skal bære lidelsene. For han visste at det ikke finnes liv uten lidelse. Alan Paton – Gråt, mitt elskede land! (1948) Gad vite hvor mange mennesker det var her i verden som led og fortsatte å lide, fordi de ikke kunne bryte gjennom sin egen skyhet og reserverthet og i sin blindhet og dårskap bygde opp en høy mur av forvrengninger som skjulte sannheten for dem. Daphne de Maurier – Rebecca (1938) … hvis du evner å elske mye, kommer du også til å lide mye. Isabel Allende – Maya (2011) Den som har lidd meget, har også lært meget. Tsjingiz Ajtmatov – Gapestokken (1986) Det er ikke sant at felles skjebne er en trøst. Andres lidelser lindrer ikke mine egne. Katherine Webb – Det forbudte barnet (2013) … lidelse hjelper en å vokse. Elena Ferrante - Historien om det nye navnet (2012) Et menneske som ikke lengter, kan ikke lide. Yuval Noah Harari – Sapiens (2011) Jeg skal fortelle deg noe om holocaust. Det ville være fint å kunne tro at mennesker som har vært gjennom lidelser, har blitt renset av lidelsen. Men så er det omvendt. Det gjør dem verre. Det korrumperer. Det er noe med lidelsen som skaper en slags egoisme. Herzog (som var president i Israel på den tida) holdt tale i den tidligere konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, men han snakket bare om jødene. Hvordan var det mulig ikke å nevne at andre – mange andre – hadde lidd der? Når syke mennesker har det vondt, klarer de ikke å snakke om noen andre enn seg selv. Og når slike uhyrlige ting har skjedd med ditt folk, føler du at ingenting kan sammenlignes med det. Du får en slags moralsk «fullmakt», en tillatelse til å gjøre det du vil – fordi ingenting kan sammenlignes med det som skjedde med oss. Dette er en moralsk immunitet som føles helt tydelig i Israel. Alle der overbevist om at IDF (Israels militære styrker) er mer humane enn noen andre militære. «Purity of arms» - våpenrenhet – var doktrinen til Haganah-hæren i 1948. Men den var aldri sann. Uri Avnery – Intervjuet av Robert Fisk i 1987, gjengitt i Klassekampen 22/08-18 … om vi tusen ganger skulle ha valget mellom våre egne kvaler, alle de urgamle lidelsene, dine og mine og alle andres, eller mellom frelsen og all frelse i hele verden, ville det ikke da være best for oss å beholde disse kvalene og lidelsene og vokte som for alle verdensforbedrere, som alltid fører med seg massakrer, korstog, jihader eller gulager eller krig mellom Gog og Demagog? Amos Oz – Judas (2014) For å kunne oppkaste seg til dommer over andre, må man først gjennom lidelse ha vunnet rett til å dømme Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij – En ung manns historie (1874) All lidelse er unik og ulik, … og derfor er det ikke mulig å sammenligne den. Lykke derimot, er universell. Audur Ava Ólafsdóttir – Arr (2016) Som oftest søker man tilflukt til fremtiden for å unngå lidelsen. Vi forestiller oss en strek trukket tvers over tidens gang, og bortenfor den streken skal dagens lidelse opphøre å eksistere. Milan Kundera - Tilværelsens uutholdelige letthet (1983) På vår jord er den dype og sanne kjærlighet alltid uløselig forbundet med smerte. Annerledes kan vi ikke elske, og noen annen kjærlighet kjenner vi ikke. Jeg må gjennom lidelse og smerte for å kunne elske. Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij – Et latterlig menneskes drøm (1877) Lidelsen trenger sang og drikk, ellers eter den oss opp. Nikos Kazantzakis – Frihet eller død (1954) Smerten er ikke til å unngå, men lidelsen kan du velge. Isabel Allende – Over Havet (2019) Alle mennesker er mer enn sin lidelse, mer enn sine plager. Det er sånn det er å være menneske, er det ikke? Lars Saabye Christensen – En tilfeldig nordmann (2021) De som har lidd og hatt det vondt, blir barmhjertige mennesker. Vilhelm Moberg – Nybyggerne (1956) … det hender at en lider i lange tider uten å vite det. Albert Camus – Pesten (1947) De aller fleste som i dag er til stede i verden, har det vondt. For lite mat. For lite vann. Krig. Hensynsløse makthavere. Det er nesten bare her oppe i Skandinavia at livet er sånn tålelig bra, ja, faktisk aldeles utmerket. Men bare akkurat nå. Et bittelite sekund i verdens historie. Ingvar Ambjørnsen – Yoko Ono er en sjarlatan (2020) Lykken er noe forløyet pjatt. Man kommer til verden for å lide og lære. Isabel Allende – Summen av dagene (2007) De fleste mennesker vet på et intuitivt plan at kreativitet og psykiske lidelser er to sider av samme sak. Kjell Westø – Svik 1938 (2013) Uansett hva de har vært gjennom, selv etter forferdelige lidelser, fortsetter mennesker å spise og drikke, å gjøre sitt fornødne, å vaske kroppen, å leve. Til og med å le, innimellom. Han Kang – Vegetarianeren (2007) Hvorfor må det overhodet eksistere så mye og så urettferdig fordelt lidelse? Thomas Anderberg – Guds moral (1997) De forbannede kunstnerne – de var umettelig på lidelser, dem kunne de høvle og file på og bruke til å plage sine medmennesker i hjel med. Johan Borgen – De mørke kilder (1956) Noen lider med de lidende, som om det var dem det gjaldt. Det hjelper ikke dem som lider. Johan Borgen – Vi har ham nå (1957)