|
… man kan behandle mennesket som en gemen fyr, og på den måten få det til å gjøre nesten hva som helst; men man kan også begeistre det, og slik få det til nesten hva som helst. Følgelig vakler vi mellom begge metoder, og blander dem; … Robert Musil - Mannen uten egenskaper (1952) |
Det finnes øyeblikk da en leder må tre ut av flokken og gå foran, legge i vei i en ny retning, i tillit til at han leder sitt folk rett vei. Nelson Mandela – Veien til frihet (1994) |
…diktaturet livnærer … seg på forkjærligheten for bekvemmelighet. Jo flittigere ledelsen er, jo mindre behov for vold har den. Det er lettere å sperre inne dem vi er for late til å snakke med. György Konrad – Taperen (1979) |
Hvor var Gud, den Fordømte idioten? Hadde Han ingen idé om hva som var riktig eller galt? Forsto han seg ikke på å bringe balanse i regnskapet? Han ville fått sparken for lenge siden hvis Han hadde ledet et konsern, på grunn av alle tingene Han tillot å skje … Rohinton Mistry – Balansekunst (1995) |
Selv om de visste hvor lite de visste, ville ledere blitt straffet ved å innrømme det. Daniel Kahneman – Thinking, fast and slow (2011) |
… mennesker er som sauer og tillater å bli ledet av den hunden som bjeffer høyest og biter hardest. Bryce Courtenay – Jessica (1998) |
… de egenskaper som trengs for å styre [er] ikke … de samme som trengs for å få makt. For å styre godt må en glemme seg selv og bare interessere seg for andre, særlig for de ulykkeligste; for å komme til makten må en være den grådigste av alle, bare tenke på seg selv, være rede til å knuse sine nærmeste venner. Amin Maalouf – Samarkand (1988) |
Det går ikke an å lede mennesker som om de var en saueflokk. Lenin var intelligent, men akkurat det forsto han ikke. Revolusjoner gjøres for at ingen skal lede menneskene. Men Lenin sa: ”Tidligere ble dere ledet på en dum måte, men jeg skal lede dere på en klok måte.” Vasilij Grossman – Liv og skjebne (1960) |
... et menneske av høyeste åndelige rang vil jo alltid være i tvil. Det er de innskrenkede menneskene med en urokkelig følelse av å ha rett som hersker over verden. Mennesker av høyeste rang hersker ikke over statene, treffer ikke de store beslutningene. Vasilij Grossman – Liv og skjebne (1960) |
… den typiske klagen fra enevoldsherskere, fra Peter til Stalin og Putin, som konsentrerer en overveldende makt hos én mann og deretter irettesetter sine underordnede for at de ikke tenker selv. Simon Sebag Montefiore – Dynastiet Romanov (2016) |
Det er ikke tyngdekraften som styrer samfunnet, for ofte faller man oppover og ikke nedover. Amin Maalouf – De forvillede (2012) |
... når en person som har fått kommandoen over sine medmennesker, oppdager at en av dem er ham langt overlegen i alminnelig mannlig stolthet, fatter han straks en uovervinnelig uvilje og bitterhet mot den mannen, og hvis han får sjansen vil han rive ned og pulverisere denne underordnedes tårn og redusere det til en liten støvhaug. Herman Melville – Moby Dick (1851) |
Hogg av hodet og se om bena kan klare seg uten. Mikhail Sjolokhov – Stille flyter Don (1926) |
Du blir i den ene tidsalder profet, i den andre general, i den tredje prest, men revolusjonstaler – det blir du i vår ti. Det er den samme person. Stormen er i ditt sinn, og hvem kan så holde uværet tilbake? Johan Bojer – Dyrendal (1919) |
… et uslukkelig ønske i sine innerste fibre om å underkaste seg en sterk mann, og samtidig herske over de vergeløse. De er klare til å kysse skoene til enhver ny sjef, så lenge de selv får noen de kan maltraktere. Antonio Scurati – M-århundrets sønn (2018) |
Tro ikke, kamerater, at lederskap er en glede! Tvert imot er det et stort og tungt ansvar. George Orwell – Kamerat Napoleon (1945) |
Alle kan ikke være filosofer og ledere, et samfunn uten en styrende elite er ikke noe annet enn uvitenhetens diktatur. Kjell Westø – Skumring 1941 (2023) |
Det skjer igjen og igjen med autoritære regimer, det er nesten forutbestemt, at lederen blir stadig mer frakoblet virkeligheten og omgir seg med folk som bekrefter det han vil høre. Åsne Seierstad – Ufred – Russland fra innsiden (2025) |