Hvor ofte kan ikke et menneske virke latterlig? Eller innbille seg at det er det? I våre dager er jo alle begavede mennesker så livredde for å virke latterlige.

Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij - Brødrene Karamasov (1880)

… ingenting er mer latterlig enn sporten, dette høyest skattede alibi for det enkelte menneskes fullkomne meningsløshet.

Thomas Bernhard – Kjelleren (1976)

… ingenting undergraver autoritet like sterkt som latter.

Simon Sebag Montefiore – Dynastiet Romanov (2016)

… ingen mann ville tåle å bli gjort til latter av noen kvinne uansett hvor rett hun hadde og uansett hvor høyt ha elsket henne.

Joyce Carol Oates – Svart vann (1992)

... sannheten har mange stadier. Først blir den latterliggjort så bortforklart, deretter bekjempet og til slutt godtatt, men fortiet.

Odd Karsten Tveit – Palestina – Israels ran, vårt svik (2023)