Jeg formoder at kjønnsdriften ikke endrer seg noe større fra den ene generasjonen til den neste, og det man har funnet på å stille opp som idealet for ungdommen, den såkalte "renhet", er et århundrelangt anfall av forrykthet som har skapt generasjoner av sammenbitte og hatefulle mennesker. Jeg traff i min ungdom ikke et eneste ung mann som ikke døgnet rundt fablet om jenter. De ville fått mulighet til å utrette noe i sitt liv hvis det ikke var satt opp sinnsyke forbud mot kanskje det eneste som er en selvfølge i vårt liv. Naturligvis kom vi alle til å snakke skittent om de vi ikke måtte få, men som alle nerver skrek imot…Det er ikke blitt bedre. Det måler jeg på den lange tiden det går fra man ser et åpent og fritt ansikt på gaten og til man møter det neste. Hvordan er det gått til at voksne menn aldri tror de er det og lever i frykt for latteren som skal falle over dem den dagen noen avslører dem, - mens de blir mer og mer voksenstive, henger på seg et lass av ærestegn og begraver sin menneskelighet under manndomsbeviser de ikke tror på selv? Aksel Sandemose - Varulven (1958) Et rent og syndefritt avkom måtte avles uten lyst. Vilhelm Moberg – Utvandrerne (1949)