Iblant … nådde det dem rykter fra den store verden som visste å berette at det fantes samfunn hvor kvinnen var husmor og ikke gjorde noen ting og bare var hjemme og følte seg misfornøyd med at hun ikke hadde noe å si … og ville bli fri eller noe sånt.
Det måtte være i et land langt borte, et merkverdig land der det ikke var kvinnene som bestemte. Og der kvinnene ikke arbeidet, men til og med lot seg undertrykke og kue. Det måtte være i Kongo eller på Stockholms-kanten, der hedningene var svensker. Men det fantes også inne bygden et eksemplar av den slags fisefine. Det var prestefruen. Hun gikk bare hjemme og drev dank. Hun ble betraktet med en blanding av respekt, forbløffelse, forakt og forvirring. Man antok at hun var en representant for den nye tids kvinne.

Per Olov Enquist - Musikantenes uttog (1979)